Den tidligere partisekretæren i det venstreorienterte Miljøpartiet, Amanda Lind (39), er utnevnt til den nye kultur-, demokrati- og idrettsministeren i Sverige, og allerede er det bråk rundt henne.
Det handler blant annet om hennes oppsiktvekkende frisyre, det oppsatte rastahåret, som nok ikke mange – i alle fall ikke på høyresiden i politikken – ville sluppet unna med uten å bli beskyldt for kulturell appropriasjon, altså å «stjele» en minoritets kultur. Vi husker bråket det ble da finansminister Siv Jensen (FrP) stilte i indianerkostyme på en høstfest i departementet eller da artisten Justin Bieber stilte med dreadlocks.
Men Amanda Lind har en større brøler i bagasjen allerede. Det er å finne i hennes støtte til Mehmet Kaplan, som hun hyllet som sammen med de øvrige tidligere statsrådene fra Miljøpartiet.
Socialdmokraternes leder og statsminister Stefan Löfven sa ved utnevnelsen av Lind at «I en tid hvor vi skal verne om kulturen, det frie ord og vårt demokrati, er jeg glad for å ønske Amanda velkommen i Regjeringen.»
Grønn støtte til en islamist
Löfven må allerede ha glemt Mehmet Kaplan.
Kaplan måtte gå av som boligminister i den Löfvenledede regjeringen i 2016. «For vi som har fulgt han med et ideologisk kritisk blikk gjennom årene, var det ingen overraskelse at Kaplan pleiet omgang med høyreekstreme Grå ulver og islamistene i Milli Görus. Kaplan er også tidligere leder av Sveriges unga muslimer, en organisasjon som svenske myndigheter for en måned siden stengte pengekranen til. Hvorfor? Organisasjonens ikke-demokratiske verdigrunnlag og koblinger til Det muslimske brorskapet,» kommenterte vi, samtidig som vi minnet om at samme Kaplan skal ha sagt at «det var riktig» at Fadime Sahindal ble drept. Han har også sammenlignet Israels behandling av palestinerne med nazi-Tysklands handlinger mot jødene.
”Gustav Fridolin, Isabella Lövin, Per Bolund, Alice Bah Kuhnke, Peter Eriksson, Karolina Skog – og mellom 2014-2016 – Åsa Romson og Mehmet Kaplan – har som våre første grønne statsråder vært pionerer, helter, som har kjempet hver dag for å virkeliggjøre Miljøpartiet politikk for miljø og klima, demokrati, likhet og rettferdighet,» skrev Lind i innlegget som ble publisert sammen med et bilde av partikollegene. Nå avfeier hun det hele bare med at Kaplan er en del «av vår historie».
For ingenting trumfer «grønn politikk»? Det er ikke betryggende verken for kulturen, demokratiet eller det frie ord i Sverige.
Kritikk
Å omtale Kaplan som en pioner og politisk helt har falt mange tungt for brystet, ikke minst lederen i den Svenska komiteen mot antisemittisme (SKMA), Svante Wyler.
– Mehmet Kaplan måtte gå av på grunn av samrøre med anti-demokratiske bevegelser. Et samrøre som gjorde det umulig for han å være statsråd, og som rimeligvis burde gjøre han umulig å ha som fobilde, sier Wyler til SVT.
Også Liberalernas partileder Jan Björklund mener Lind må ta avstand til Kaplans anti-demokratiske handlinger.
Åsa Lindeborg i Aftonbladet var raskt ute med å konstatere at den rødgrønn regjeringen, med sosialdemokratene i spissen, har gitt opp kulturpolitikken. «Feil kulturminister igjen, Löfven», sa Lindeborg og viste til at Amanda Lind aldri har uttalt seg om kulturpolitikk, ei heller mediepolitikk som også i Sverige sorterer under kultur. Så sent som i 2014 hadde ikke engang Miljøpartiet kulturpolitikk innlemmet i sitt partiprogram.
«For Miljøpartiet er kulturpolitikken et redskap for å fremme menneskerettigheter. At det er samme minister som også innehar oppgaven som demokratiminister, bare forsterker problemet,» sier Lindeborg.
Dette var ingen lovende start for den svenske Regjeringen – og for hva virkelig Sverige trenger i disse tider: I en tid hvor vi skal verne om kulturen, det frie ord og vårt demokrati, som Löfven sa. Skjønner han selv hva han sier?
(Forsidebilde: Linds åpne Facebookprofil)