Etter at justisminister Tor Mikkel Waras hjem har vært under angrep to ganger på kort tid, i desember og i januar, har det vært sørgelig stille fra mediene. Trusselbrevet som ble funnet i familiens postkasse, har ikke vært omtalt hos noen av gammelmediene etter at HRS omtalte funnet.
Vi valgte ikke å publisere trusselbrevet av hensyn til etterforskningen, som det er PST som har hånd om. Men nå har det gått en uke, og da kan vi vel regne med at PST har hatt den tid de trenger for å sikre eventuelle spor. Samtidig velger vi en viss sladding av brevet, hvis det skulle være noe i brevets utforming som er utslagsgivende for etterforskningen. Her er trusselbrevet:
Den observante leser vil kanskje se at gjerningspersonen(e) nok en gang sliter med rettskrivning:
Trekk ANMELDESE
neste gang
får VI det til
Skandale
Det er i seg selv en skandale at dette angrepet kunne skje, da familen natt til 6. desember 2018 ble utsatt for vandalisering med tagging av både huset og bilen, samt at det ble funnet det som ligner en lunte i bilens drivstofftank. Den gang hadde gjerningspersonen(e) problemer med å skrive ordet «rasist» som ble til RASISIT:
Om familiens bil faktisk ble forsøkt påtent, vet vi ingenting om, for verken politi eller PST har uttalt seg om saken etterpå. Det synes heller ikke som om mediene har vært spesielt interessert i å følge opp.
Spesielt interessert var gammelmediene heller ikke denne siste gangen. Saken ble omtalt som «branntilløp» på nettsiders forside, for så raskt å forsvinne ut av nyhetsbildet. Trusselbrevet ble «glemt».
Hvorfor?
Absurd teater
Det hele minner om et absurd teater – og det på mange måter:
Black Box Teater setter opp en forestilling, Ways of seeing, i november 2018 som beskylder en rekke navngitte personer å være med i et rasistisk og islamofobisk nettverk. For å «bevise» dette nettverkets eksistens snikfilmes personenes hjem, der filmene brukes som bakgrunnsteppe på scenen. Et av disse hjemmene tilhører justisminister Tor Mikkel Wara, som kort tid etter forestillingene opplever det første angrepet. Waras kone, Laila Anita Bertheussen, som er syk og således mye av tiden er hjemme, blir sterkt opprørt over denne overvåkningen og anmelder teateret for krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs atferd og ulovlig bruk av fast eiendom.
Bertheussens anmeldelse blir knapt omtalt, og i den grad omtale foreligger er det mest som støtte til teateret. Dagbladet hevdet på lederplass: «Hvis de mektigste ikke tåler å bli pirket borti av en gruppe frilansskuespillere uten å true med sanksjoner, bør de ransake sine liberale instinkter.» Avisen avviser også en årsakssammenheng mellom forestillingen og angrepet på Waras eiendom. Hva vet Dagbladet om det?
For det har ikke har manglet på legitimering av metodene til BB-teaterets oppsetning. For eksempel fant Dagbladets anmelder Lillan Bikset og forfatter/musiker Sverre Knudsen forestillingen helt innenfor, Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) forsvarte teaterets millionbevilgninger selv om «Frp er uenig i virkemidlene», Oslos biskop Kari Veiteberg lovpriste forestillingen, mens Dagbladets Martine Aurdal beskyttet forestillingen i ytringsfrihetens navn.
Teateret snur alt på hodet
Etter angrepet på justisministerens bolig og bil i desember sa PST at de skulle undersøke eventuell kobling til forestillingen Ways of seeing. Siden har det vært stille i offentligheten. Fant de noe? Og om vaktholdet på justisministeren hadde sine svakheter innen dette første angrepet skulle en tro fadesen raskt ble rettet opp. Likevel skjer det altså et nytt angrep 17. januar, dertil midt på dagen, der trusselbrevet knytter seg direkte til Bertheussens anmeldelse. Er det noen som driver gjøn – på familien Waras og PSTs bekostning? I så fall er gså det lite betryggende med tanke på sikkerheten i dette landet.
Absurd er det også at samme dag, 17. januar, som Waras familie opplever nytt angrep, så er Bertheussen på et seminar der Ways of seeing og den påfølgende offentlige debatten ble diskutert. På dette seminaret får blant annet HRS det glatte lag for omtalen av forestillingen. Det er vi som definerer kritikk som «konspirasjonsteorier», vi sliter med ryggmargs-rasisme og -fordommer. Vi er innvandrer- og muslimfiendtlige. Altså ikke mye annet enn det de beskylder en rekke personer for i forestillingen.
Like absurd er det at 17. januar har Dagsavisen et oppslag der de forteller at anmeldelsen til Bertheussen om «truende atferd» er henlagt av politiet og at Ways of seeing skal settes opp på nytt. «Vi har ikke gjort noe ulovlig. Derfor regner jeg med at resten av anmeldelsen også blir henlagt, sier Pia Maria Roll». Akkurat det gjenstår å se, men det kan jo være at det nye angrepet gjør at Bertheussens anmeldelse står sterkere. Roll på sin side mener at politianmeldelsen «bare er propaganda». Hun hevder videre at anmeldelsen handler om at «pressen liker det», og at pressen må se på sin egen rolle når det gjelder «fremveksten av høyreekstremismen i Europa».
I Klassekampen 18. januar (ikke på nett) drar Roll kritikken mot mediene et skritt lengre: «Mediene bruker perspektiver høyreekstreme har gitt dem,» hvor hun peker spesielt på VG og NRK. Her er HRS igjen den skyldige, da medienes innramming kan spores tilbake til det «språket … ekstreme høyrekanaler» fører. «Det er et enormt problem som mediene nekter å diskutere», påstår Roll. Med andre ord hevder hun at gammelmediene danser etter alternative mediers/stemmers pipe. Det vil jeg tro de ikke er spesielt enige i.
Så langt i dette teateret er altså maktmennesker de skyldige, samt andre som teateret har bestemt er «høyreekstreme», og nå er også mediene inkludert som de skyldige. Hvem blir de neste?
Nå må PST komme til bunns i denne saken. Noe annet vil kunne skape mange og nye konflikter fremover.