Forsvarer Ola Lunde opplever han som en ustabil, sinnsforvirret, ensom og syk mann. Han tror russeren trenger psykiatrisk behandling. Hendelsen er blitt karakterisert som en terrorhandling, der PST har bedt om en vurdering av siktedes helsetilstand.
Vi har hørt historier før om ulykkelige ensomme ulver. Den russiske attentatmannen sier han er i Norge for å drepe, han er muslim og mener kristne fortjener å dø. Intet mindre, vantro fortjener å dø, dere. Nordmenn har det alt for godt i Norge.
Hvor kommer slikt tankegods ifra?
I utlandet har en rekke knivangrep med islamistisk terrormotiv skjedd de siste årene. Ifølge PSTs trusselvurdering i fjor var personer og grupper inspirert av islam fortsatt den primære terrortrusselen mot Norge. Lite tyder på at vurderingen vil bli noen annen for 2019.
Terroraksjoner i Norge vil sannsynligvis ikke avvike fra den typen angrep vi ser ellers i Europa. Metodene brukt tidligere er blant annet kniv- eller kjøretøysangrep. Terrorforsker Petter Nesser ved FFI forteller at såkalt enkeltmannsterrorisme har økt fra 12 til 38 prosent i perioden fra 1994 til 2014.
Den siktede har fortalt at han er inspirert av terrorangrepene i Europa. Det baller på seg. Det er en ubehagelig kjensgjerning at vi ser et mønster hvor innvandrere dreper uskyldige europeere.
Vi glemmer ikke Paris 7. januar 2015 med Charlie Hebdos massakren, hvor 12 personer ble drept. Satiremagasinet hadde fornærmet profeten. Noen dager senere ble fire mennesker drept i en jødisk matbutikk i Paris.
Vi glemmer ikke attentatmannen Omar Abdel Hamid El-Hussein som drepte og skadet uskyldige mennesker da han skjøt mot kulturkafeen Krudttønden.
Vi glemmer ikke når væpnede menn og selvmordsbombere slo til på seks forskjellige steder i Paris i 2015 hvor 130 personer ble drept. «Allahu Akbar» ble ropt i gatene.
Vi glemmer heller ikke selvmordsbomberen i Brussel som gikk til angrep på den internasjonale lufthavn Zaventem og metrostasjonen Maelbeek som kostet 30 menneskeliv.
Vi glemmer ikke Saint-Étienne-du-Rouvray 26. juli 2016 da to gisseltakere drepte en prest, 86 år, i en kirke. Presten ble tvunget ned på knærne og fikk strupen skåret over.
Vi glemmer ikke når 12 mennesker ble drept og 48 skadet da et vogntog kjørte inn i et julemarked i Berlin desember 2016, utført av en islamist.
Vi glemmer ikke London 22 mars 2017 når en islamist kjørte ned fotgjengere på Westminster Bridge, samt drepte en politi med kniv. Totalt seks drepte.
Vi glemmer ikke bomben som drepte 22 personer og hundretall ble skadet i Manchester Arena av islamisten Salman Abedi.
I 2017/18 kom terroren til oss når en asylsøker drepte en uskyldig gutt på en Coop Extra-butikk i Vadsø. Han fikk halsen skåret over. Og sist torsdag ble altså en tilfeldig ung kvinne angrepet med kniv i en butikk i Oslo og ble livstruende skadet.
Hva er fellesnevneren? Nei, det er ikke buddhisme hinduisme, kristendom eller jødedommen som inspirerer terroristene. Fellesnevneren er islam. Men er ikke islam fredens religion, som vi stadig vekk blir fortalt? Joda, det er mange fredselskende muslimer blant oss, ingen tvil om det. Like fullt inneholder koranen alt for mye om undertrykkelse og drap.
Vi har utallige eksempler på at fredelige kristne i muslimske land har måttet flykte hals over hode, eller risikere å bli forfulgt, fengslet, torturert og drept.
Det er nok av eksempler hvis på Åpne Dørers World Watch Liste som rangerer de 50 landene i verden hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse. Den er avslørende i så måte hvem som forfølger hvem.
At det likevel er noen som kaller Islam for fredens religion, må tyde på direkte kortslutning eller bevisst desinformasjon.