At Ap «tar en HRS», er jo ikke første gangen, men likefullt svært gledelig denne gangen, fordi det handler om de mest sårbare (som ikke er) blant oss. Barn og unge som dumpes i foreldrenes hjemland, og som typisk sendes på grufulle og voldelige koranskoler eller elendige offentlige skoler. HRS jobbet beinhardt i 2003 og 2004, som første instans i Norge, for å kartlegge praksisen og skissere politisk løsninger. Vi dro til Pakistan for å finne norske case, vi jobbet over lang tid med Samira-saken, ei jente som var dumpet i Somalia, og som det viste seg ble fulgt av vakter fra familiens hjem i Garowe til koranskole hver dag. Vi gjorde alt i vår makt for å få henne tilbake til Norge, men ingen instans kunne hjelpe Samira, mente de. Svaret var faktisk dette:
-Jenta må ta seg til ambassaden i Etiopia, altså Addis Ababa, så kan norske myndigheter bistå henne med hjemreise.
Ja da, for ei jente på 16 år er det bare å legge ut på kamelryggen i den somaliske ørkenen og snike seg over til Etiopia…
Her må vi også raskt nevne dette: Den gang ble vår bekymring for disse barna og ungdommene møtte slik fra politisk ledelse og akademikere: Foreldrene er i sin rett til å bestemme hvor barna skal vokse opp. Og er det ikke bra at barna lærer sine foreldres kultur bedre å kjenne? Vil ikke det gi dem en tryggere identitet? Og journalistene lallet med, selvsagt.
Frustrasjonen stod i taket i kontorene våre den gang i Nedre Slottsgate. Hvordan var det mulig å neglisjere barn, BARN, som var dumpet (eller «hjemsendt») i stater preget av totalt mangel på menneskerettigheter og rettslig beskyttelse av barn? Hva med kjønnslemlestelse, tvangsekteskap? Hva med at barna opplæres i verdier og holdninger helt i motstrid til et humanistisk demokrati som Norge?
Vi klarte ikke å fatte at ignoransen og uforstanden kunne være på et slikt lavmål.
Ap på banen
Nå har mediene våknet og sett hva Aps integreringsutvalg (2018) faktisk har foreslått. Vi så det med en gang da innstillingen forelå sent i 2018, men tenkte vi skulle vente og se når mediene grep fatt i «ekstreme» Ap som altså nå mener det samme som HRS.
– Foreldrene må prioritere skikkelig skolegang i Norge. Ikke koranskoler eller andre uakseptable og dårlige skoler i hjemlandet. Derfor må vi slå hardt ned på foreldre som frarøver sine barn skolegang i Norge, sier Masud Gharahkhani, som er leder av Aps migrasjonsutvalg.
Å slå hardt ned på er «å dra inn barnevernet, kutte i barnetrygden eller gi bøter». Men integreringsutvalget går lengre enn dette, skjønner dere, kjære MSM. La oss se hva som faktisk står i innstillingen signert Ap:
- Foreldre som systematisk og bevisst fratar barn muligheten til å få den utdannelsen de har krav på skal sanksjoneres økonomisk gjennom dagbøter og trekk i barnetrygden for hele perioden de har udokumentert skolefravær for sitt barn.
- At barnevernet kobles inn raskt når barn har udokumentert fravær fra skolen for å sikre barnets rettigheter til utdanning.
- At skolegang på grunnskole og i utlandet skal forhåndsgodskjennes for å sikre barnet tilgang på god nok undervisningskvalitet (våre uthevinger).
Så hva skrev HRS i den første rapporten på 159 sider, Norske barn i utlandet – ute av syne, ute av sinn?
I denne sammenheng minner vi bare om de økonomiske sanksjoner som per i dag allerede foreligger i for eksempel stans av utbetaling av barnetrygd, eventuell krav om tilbakebetaling (jf. barnetrygdloven) og dagsbøter knyttet til brudd på opplæringsloven.
Er det akseptabelt at barn sendes til hjemlandet for skolegang uten at norske myndigheter kvalitetssikrer og forhåndsgodkjenner utdannelsen?
Hva gjelder at Ap vil koble inn barnevernet, skrev vi side opp og side ned om akkurat det.
Ny rapport, heller ikke tatt på alvor
Og vi fulgte opp med en tallrapport i 2009, altså for 10 år siden. Her kunne vi adekke følgende:
- I Oslo kommune mangler 1 852 elever.
- På landsbasis mangler 3 877 elever.
«At så mange barn er helt utenfor myndighetenes kontroll, er særlig kritikkverdig i et menneskerettslig lys. Mange av de ”forsunne” barna befinner seg i land der både mangel på respekt for barns menneskerettigheter er utbredt, det samme gjelder kriminelle praksiser som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
Situasjonen er utålelig for en nasjon som påberoper seg humanistiske tradisjoner», slo vi fast.
Med rette.
Hvor mange liv som ligger i grus/delvis i grus grunnet manglende fornuftsbasert handling gjennom årene, er ikke godt å estimere. Men at det kan dreie seg om firesiffrede beløp er nok sannsynlig, og derav særdeles mange integreringskroner når barna og de unge hentes tilbake når foreldrene mener det er hensiktsmessig.
Så får vi se hvor lang tid det går før Erna Solberg gjør Aps og HRS’ forslag til Norges politikk på feltet. Solberh burde ksjønne at vi er på overtid så det holder.