Befolkningsutskiftningen i Oslo

For noen dager siden publiserte Dagbladet fødselsstatistikk bestilt hos SSB av FrPs stortingsgruppe.

Tallene tar for seg levendefødte i Oslo av mor med innvandrerbakgrunn (innvandrer eller 2. generasjon, altså født i Norge med innvandrerforeldre) for 2010 og 2017. Fordelingen ser ut som følgende:

I 2017 var det 9.548 levendefødte, mot ca. 7.800 i 2000. Som vi ser hadde 23,5 prosent av nyfødte i Oslo i 2000 mor med innvandrerbakgrunn, en andel som var steget til 42,3 prosent i 2017. Det er en økning på nesten 19 prosentpoeng på bare 17 år. Motsatt ser vi at andelen øvrig befolkning har gått ned fra 76,5 til 57,7 prosent.

Her skylder vi å gjøre oppmerksom på at «øvrig befolkning» kan være så mangt, for eksempel kan det være norsk mor der far er innvandrer eller i 2. generasjon. Det kan også være at barnet er født i utlandet, med en eller begge foreldrene fra innvandrerbefolkningen.

Uansett så forteller tallene oss at Oslos befolkning skiftes ut. Dersom en gjennomsnittlig årlig vekst i prosentpoeng fortsetter på samme måte de neste 17 årene, vil over seks av ti nyfødte i Oslo ha mor med innvandrerbakgrunn i 2034. Det tilsier igjen at fra 2025 vil det fødes flere barn i Oslo med mor med innvandrerbakgrunn enn uten.

Men antakelig vil utviklingen gå enda raskere, fordi innvandringen til Oslo er høy. Sammen med at ikke-vestlige innvandrergrupper får flere barn enn øvrig befolkning, samt innenlands flytting av innvandrere til Oslo, som også faller sammen med at norske flytter ut, vil befolkningsendringen kunne gå enda raskere.

Ser vi på hvilket opphav mor med innvandrerbakgrunn har, forteller tallene at i 2000 hadde 21 prosent av mødrene ikke vestlig-bakgrunn. I 2017 var andelen ikke-vestlige mødre steget til 30 prosent.

Om som vi har spurt om så mange ganger: Gjør det noe da?

Skjevfordelt utvikling

HRS har gjort en lignende øvelse som det stortingsgruppen til FrP gjør nå. I 2010, i rapporten «Oslo segregeres raskt» (s. 17 f) , så vi på andelen levendefødte barn i Oslo med utenlandsfødt mor. Med andre ord var ikke 2. generasjonsmødre med i statistikken.

Tallene (2009) passer imidlertid godt med tallene fra FrP. I 2009 hadde 36 prosent av nyfødte i Oslo utenlandsfødt mor. Herav hadde 28 prosent av mødrene ikke-vestlig bakgrunn. Det forteller oss kanskje også at 2. generasjonsmødrene i liten grad påvirker statistikken (en ung gruppe). Samtidig vet vi at det stort sett er ikke-vestlige innvandrere som blir i Norge, og dermed øker andelen 2. generasjon med ikke-vestlig opphav. Ved inngangen til 2018 var det i underkant av 170.000 2. generasjon i Norge, herav i overkant av 39.000 med vestlige bakgrunn og over 130.000 med ikke-vestlig bakgrunn. I Oslo var det totalt i overkant av 26.000 jenter/kvinner i 2. generasjon (men jeg har ikke vært i stand til å finne noen aldersfordeling).

Men det som vi påpekte da, og som igjen befester seg, er den enorme forskjellen mellom bydelene. Brutt ned på delbydeler ville nok forskjellene vært enda mer påtakelige.

Som vi ser hadde ingen av bydelene i Oslo i 2000 flertall av nyfødte med mor med innvandrerbakgrunn. Høyest andel hadde Søndre Nordstrand (43,8 pst), fulgt av Gamle Oslo (42), Stovner (40), Alna (40) og Grorud (37). De samme bydelene hadde høyest andel av mor med ikke-vestlig opphav.

I 2009, da med utenlandsfødt mor, har fire av bydelene flertall av nyfødte med utenlandsfødt mor, Stovner (70 pst), Alna (66), Grorud (62) og Søndre Nordstrand (61), der de samme bydelene har høyest andel mor med ikke-vestlig opphav (i samme rekkefølge).

Når vi kommer til 2017, og igjen bruker FrP-tallene med mor med innvandrerbakgrunn, er det fem bydeler som har flertall av nyfødte med mor med innvandrerbakgrunn, der andelen har økt betraktelig. Fortsatt troner Stovner på topp med 80 prosent (herav 67 prosent med ikke-vestlige opphav), deretter følger Søndre Nordstrand (72 der 59,5 er ikke-vestlige), Alna (72 der 61 er ikke-vestlige), Grorud (70 med 61 prosent ikke-vestlige) og Bjerke (52 med 37 prosent er ikke-vestlige).

Endringen fra 2000 til 2017 er for Stovner på over 40 prosentpoeng, for Søndre Nordstrand på 28,5, for Alna 32,5, for Grorud over 33 og Bjerke over 22 prosentpoeng.

Med andre ord øker bostedssegregeringen.

Marianne Tønnessen i SSB sier til Dagbladet at hun ikke overrasket over tallene, som hun mener også skyldes at barnebarn av innvandrere også er med – altså at 2. generasjon begynner å få barn. Men, som nevnt over, tror jeg det er av beskjeden karakter for statistikken – ennå.

– Det er to trender som trekker i hver sin retning. Det er flere innvandrerkvinner – og flere døtre av innvandrere – i Norge nå i det vi kaller fruktbar alder enn det var tidligere. Den andre trenden er lavere barnetall per innvandrerkvinne, sier Tønnessen, som legger til at statistikken viser skjevfordelingen av hvor innvandrere bor, men at man ikke vet hvor mye av dette som eventuelt skyldes at disse kvinnene får flere barn enn den øvrige befolkningen.

For ordens skyld kan vi jo også ta med oss fordelingen av befolkningsgruppene i Oslo på bydeler:

Som vi ser korresponderer andelen fødsler med mor med innvandrerbakgrunn med befolkningssammensetningen i de samme bydelene. For Oslo totalt sett var det 33,1 prosent i innvandrerbefolkningen, hvorav 23 prosent ikke-vestlige.

Befolkningsutviklingen gjør at FrP ønsker å stagge utviklingen så mye som mulig, da vi vet at det er en rekke integreringsproblemer, kanskje spesielt i skolene, i de innvandrertette bydelene. I tillegg har kriminaliteten, ikke minst ungdomskriminaliteten og gjengproblematikken, en uhyggelig utvikling i de samme områdene.

– FrP foreslår en permanent stans i bosetting av flyktninger i Oslo. En midlertidig stans i 10 år i henting av ektefeller fra ikke-vestlige land, som en hovedregel. Og vi ønsker at det stilles høyere krav til forsørgerevne ved all familieinnvandring til Oslo, sier Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant fra Oslo, til Dagbladet, og legger til:

– Gjennom en så rask demografisk endring reduseres vårt nasjonale fellesskap, vår kultur og våre tradisjoner. Jeg tror svært få politikere har forstått eller villet innse at dette er konsekvensene av en villet politikk. Enkelte har sågar ønsket at denne endringen skulle gå enda hurtigere.

Det liker ikke alle. Særlig ikke forvirrede journalister som nekter å innse at de har tatt feil, og som gyver løs på noe de ikke kan: tolkning av statistikk.

Saklig grunn, Ramnfjell?

Under tittelen «Innvandring og forbannet statistikk» skal Dagbladets kommentator Geir Ramnfjell lose oss inn i hans univers.

Det første vi skal huske er at FrPs omtalte tall er fødselsstatistikk, noe han skal forklare – det går ikke særlig bra. Deretter skal vi huske at det snart er kommunevalg, hvor Ramnfjell med henvisning til Tybring-Gjeddes forslag til tiltak, spør (helt ironi, må vite):

«Er det noen saklig grunn til å innføre slike tiltak? Eller er tallene presentert for å passe Frp’s politiske agenda?»

Så skal han fortelle hvilken interessant informasjon som «skjuler» seg bak tallene.

• «Tallene inkluderer også 3. generasjons innvandrere,» påpeker Ramnfjell, som vi vet alt for lite om. Ja, barn født av 2. generasjon mor er med. Og Ramnfjell kjenner sikkert til ekteskapsstatistikk (de er sjelden samboere), som forteller at de gruppene som sliter med mest integreringsproblemer også sjeldent gifter seg ut av egen gruppe, også ved henteekteskap. Men skal 2. generasjons barn være utslagsgivende for statistikken må vi kjenne andelen, samtidig med at overnevnte statistikk med utenlandsfødt mor synes å trekke i samme retning som innvandrerbakgrunn. Det vi vet er at 2. generasjon gjør det bedre enn foreldregenerasjonen, men ikke like godt som norske. Statistikk fra land med langt lengre innvandringshistorie enn Norge har da også dokumentert integreringsutfordringer med 3. generasjon (og endog generasjoner etter), nylig publiserte Danmark noen slike utfordringer. Så kan Ramnfjell tro at generasjonene etter 2. generasjon vil gjøre det bedre. Politikerne bør forholde seg til fakta. Samtidig forteller dette også hvor viktig det er å få tall og fakta brutt ned på generasjoner, det er det jo heller ikke alle som liker.

• «Når vi leser om sterk økning i andel barn født av foreldre med innvandrerbakgrunn, kan en få inntrykk av at den demografiske endringen i Norge går raskere enn den i realiteten gjør», hevder Ramnfjell. Han viser til at 2. generasjon i gjennomsnitt får færre barn enn øvrig befolkning, men sier ikke noe om at mange i denne gruppen er svært unge, for eksempel er ca. 80 prosent av somalisk 2. generasjon under 15 år. Det sier litt av om hva som antakelig kommer i fremtiden. Videre viser Ramnfjell til at SSBs i deres befolkningsframskriving regner med at innvandrerbefolkningen (1. og 2. gen) vil utgjøre en andel på 33 prosent i 2060. Men det er på landsbasis. I Oslo var innvandrerandelen i 2018 allerede på 33,1 prosent.

• «I Oslo får innvandrere knapt flere barn enn de gjorde for noen år siden», fortsetter Ramnfjell, og viser til en liten økning fra 2011 til 2017 (hvorfor ikke 2000, siden det er sammenligningsgrunnlaget til FrP?). «I reelle tall øker altså ikke antallet barn født av foreldre med innvandrerbakgrunn noe særlig i Oslo i denne perioden. Men fordi den ‘øvrige befolkningen’, altså de uten innvandrerbakgrunn, har fått færre barn i samme periode, øker andelen – og Tybring-Gjedde kan slå alarm og kreve stopp,» kvitrer Ramnfjell. Endrer dette noe på befolkningsendringen og -utskiftningen i Oslo? Endrer det noe på segregeringen? Endrer det noe på ønsket om ikke å ta inn flere innvandrere/flyktninger som bare vil forsterke situasjonen?

Så slår han fast: «Med dette på plass kan vi begynne å diskutere det som virkelig er urovekkende ved tallene – at segregeringen i de ulike bydelene i hovedstaden ser ut til å øke.»

Øh, ja?

Ramnfjell skulle kanskje heller lest denne artikkelen: «Selv med null innvandring vil syrere og somaliere som gruppe likevel kunne vokse formidabelt». Uten at jeg tror det ville ha hjulpet nevneverdig. Innvandringsstatistikk og forbannet journalist?