EU-domstolen avsa en dom 25. februar som er interessant – også utover selve saken, som er kommet opp via Frankrike.
«En milepæl»
I dommen fremkommer det at slakting uten bedøvelse er uforenelig med økologi – og at det også gjelder for dyr som er slaktet uten bedøvelse av hensyn til religiøse ritualer.
Den europeiske unions økologimerke forutsetter «den høyeste standard for dyrevelferd», sier domstolen ifølge Kristelig Dagblad.
Dommen gjelder bare for en liten del av kjøttmarkedet da det kun omhandler kjøtt som er økologisk og rituelt slaktet uten bedøvelse, men den er av prinsipiell karakter fordi den gir dyrevelferdsforkjempere en brekkstang i kampen for å totalforby slakting uten bedøvelse. Derfor kaller da også dyrlegen og presidenten i den franske dyrevelferdsorganisasjonen Oaba, Jean-Pierre Kieffer, dommen for «en milepæl».
Import
Dommen i seg selv har lite å si for Norge og de øvrige nordiske landene, der alle dyr bedøves før slakting uavhengig av religiøse ritualer eller ei. Såkalt halalslakt, som det har vært mye debatt om i Norge, betyr slik sett at dyret bedøves før slakting, men der det umiddelbart etter bedøvningen blir framsatt en muslimsk bønn. Men en rekke land i Europa, som Frankrike, Tyskland, Polen og Spania, tillater knivslakt uten bedøvelse av religiøse hensyn. Dommen kan således gjøre det vanskeligere å opprettholde slike unntagelser på sikt.
Likevel kan den indirekte bety noe for Norge. For kort tid siden var det debatt om det nylige opprettede firmaet Matpunkt.no. Dette firmaet selger halaslakt i Norge, der de garanterer for «Zabiha halal (arabisk betegnelse for den islamske metoden for slakting)». Da vet vi med sikkerhet at det betyr uten bedøvelse, og dermed en omgåelse av vår dyrevernlov. Dette kan Matpunkt.no gjøre fordi de importerer produkter fra dyr som er avlivet uten bedøvelse. (Hvilke land de importer fra sies det ingenting om).
På begynnelsen av året svarte daværende landbruks- og matminister Bård Hoksrud (FrP) på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein (FrP) om import av halalslaktet kjøtt og om dagens lovgivning ivaretar krav til dyrevelferden, nettopp med utgangspunkt i overnevnte firma. I dette svaret het det blant annet følgende:
«I forbindelse med utarbeidelsen av den siste dyrevelferdsloven fra 2010, ble kravet om bedøvelse før slakting vurdert opp mot retten til religionsutøvelse etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som bl.a. gir rett til mat som oppfyller særskilte religiøse krav. Det ble lagt til grunn at det norske forbudet mot avliving uten bedøvelse ikke strider mot EMK, så lenge det ikke samtidig er et forbud mot import av kjøtt og kjøttprodukter fra slike dyr.»
Religiøse krav må vike
Her begynner det å bli interessant. EMK hensyntar religiøse krav og stiller det opp som en betingelse. Domstolen på sin side sier dyrevelferden trumfer religiøse krav.
Det betyr at religiøse krav må vike for annen lovgivning. Det lover godt, om ikke annet som en brekkstang, for en rekke andre sentrale felt, som for eksempel likestilling mellom kjønn. Det igjen kan bety at krav om kjønnssegregert undervisning i skolen på sikt ikke vil kunne kreves ut fra religiøse hensyn, ei heller ansiktstildekking i det offentlige rom.
For nettopp denne «religionsfriheten» er blitt et integreringshinder og bidrar til segregering i samfunnet, ikke minst knyttet til islam.
Vi har stilt oss særdeles dårlig i Vesten med å la den såkalte religionsfriheten trumfe det meste. Vi burde dessuten byttet ut begrepet «religionsfrihet» med «religiøs frihet», da sistnevnte i tillegg kunne bevare retten til å fravelge all religion – også i det offentlige rom. Lovgivningen per i dag, ikke minst knyttet til den finansieringsmodellen Norge opererer med til tros- og livssynssamfunn, ivaretar ikke dem som ikke vil bidra til å finansiere noen av disse.
Gitt de integreringsutfordringer vi har, burde vi latt integrering trumfe alt annet.