Justisminister Tor Mikkel Waras kone, Laila Anita Bertheussen, politianmeldte Black Box Teateret for å ha snikfilmet hjemmet deres og benyttet filmen i teaterforestillingen Ways of seeing. En forestillingen hvor det fremsettes en konspirasjonsteori om at en rekke navngitte personer tilhører et «islamofobisk rasistisk nettverk», som i teaterets verden skal legitimere deres metoder.
Anmeldelsen ble henlagt av politiet og Bertheussen anket. Nå har hun fått medhold hos statsadvokaten, og Oslopolitiet må på nytt ta opp saken.
Statsadvokaten krever avklaring
Ifølge Bertheussens FB-side har statsadvokaten i Oslo har gitt henne medhold i klagen på Oslo politidistrikts henleggelse av anmeldelsen.
Oslo politidistrikt pålegges derfor å etterforske saken de henla. Statsadvokaten skriver at «Det dreier seg om meget alvorlige forhold som det er maktpåliggende å undersøke grundig».
Statsadvokaten har da etter all sannsynlighet krevd at politiet gjennomfører avhør av de mistenkte. Det i seg selv kan bli en selsom opplevelse for de involverte, for teaterets folk har prestert å komme med mange underlige påstander og forklaringer underveis.
Massiv støtte – til teateret
Da anmeldelsen ble levert 18. desember hadde det også vært et angrep på justisministerens hjem, der hus og bil var tagget med «rasisist» og hakekors, mens bilen også etter all sannsynlighet var prøvd påtent via en lunte ned i drivstofftanken. Dette skjedde natt til 6. desember.
17. januar fikk Bertheussen beskjed om at anmeldelsen var henlagt av Oslopolitiet. Beskjeden fikk hun via scenen på et seminar hvor hun var tilstede – av ingen ringere enn Ways of seeing-regissør Pia Maria Roll Jessen, som endog uttrykte at anmeldelsen «selvsagt» ble henlagt. Temaet på dette seminaret var erfaringer fra debatten om forestillingen, der kritikken av teaterets metoder bare ble avfeid som høyrekstremt vås (ikke minst med henvisning til HRS) samt angrepet på familien Wara/Bertheussen var et ikke-tema knyttet til deres erfaringer om «debatten».
Tvert om fremsatte Roll Jessen samme løgner om hva som skjedde da de oppdaget Bertheussen på en av sine forestillinger, og hvor de oppdaget at hun filmet med mobilen. Det er nemlig brudd på åndsverksloven, triumferte de. Roll Jessen følte seg nok trygg på å fremsette påstander som ifølge Bertheussen ikke er riktige, da BB-teateret og forestillingen har fått massiv støtte fra både «kulturfolk», kirkens folk og politikere.
Siste støtte kom så sent som i går, og det fra kulturminister Trine Skei Grand (V), som også har økt BB-teaterets statsstøtte. Dermed mottar teateret nå 12 millioner kroner fra staten og 7,2 millioner fra Oslo kommune. Skei Grande avviser at det er noen grunn til å koble Ways of seeing til «en oppfordring til terror mot norske politikere», slik som Oslo Frps Peter N. Myhre har hevdet, men hun er ikke mer sikker enn at hun sier at «vi avventer etterforskning av om dette har kobling». Antakelig med henvisning til etterforskningen som foregår i PSTs regi, som over de to siste månedene bare har fått mer å etterforske i sakens anledning.
I en tynn tråd?
For justisministerens hjem er på kort tid angrepet tre ganger: Natt til 6. desember, midt på dagen 17. januar – inkludert et trusselbrev, og på tidlig kveld 11. februar – inkludert nok et trusselbrev. Mens det første brevet var en direkte kobling til politianmeldelsen, var det siste en direkte kobling til Ways of seeing – som freidig nok har satt opp en ny forestilling under dokumentarfilmfestivalen Human i Oslo i neste uke.
Så får vi se om forestillingen vil gå sin gang, når det er mistenkte under etterforskning som står på scenen under regi av en like mistenkt. I tillegg arrangerer festivalen 1. mars en debatt om «ytringsfrihet i kunsten», der blant annet kulturminister Skei Grande og Oslo Frps Tone Ims Larssen skal delta. Ims har, i likhet med Christian Tybring-Gjedde, kommet med kvass kritikk i Dagsavisen av både forestillingen og Skei Grandes oppfatninger av «ytringsfrihet».
Ims ønsker at kulturministeren skal sette krav til BB-teateret for videre mottak av statsstøtte, noe Skei Grande avviser:
– Dette er ikke den politikken regjeringen står for. Jeg har levert en kulturmelding til Stortinget som er soleklar: Rommet for ytringsfrihet skal ligge til grunn for kulturpolitikken til denne regjeringen.
Dette er påstander Skei Grande ikke har dekning for, sier Tybring-Gjedde.
– Det står ikke i kulturmeldingen at man nødvendigvis skal støtte Black Box Teater eller teater som spionerer på samfunnsborgere. Det står heller ikke i regjeringsplattformen, repliserer han.
Det kan være at både forestillingen og millionbevilgningene henger i en tynn tråd.
Grenseløs kunst
I anmeldelsen fremsatte også Bertheussen en bekymring over hva slags filmmateriale BB-teateret faktisk sitter på etter snikfilmingen, noe som også var utslagsgivende for klagen på henleggelsen av saken ifølge hennes FB-side. En slik bekymring er full ut forståelig, da teateret i forestillingen viser til en naken Helge Lurås. Interessant er det jo også at BB-teateret identifiserte Bertheussen under teaterforestillingen, da Bertheussen aldri har vært en offentlig person. Tvert om har hun sine 24 år med Wara holdt seg og barna unna offentligheten – som hun nå følger seg tvunget inn i. At teaterets folk kjente henne igjen, må jo bety at de har sett henne før. I hennes eget hjem, kanskje?
Det vil ikke være veldig overraskende om statsadvokaten støtter Bertheussens bekymring og ber om at politiet får utlevert filmmaterialet for å finne ut av hva de faktisk sitter på. Men da skal du se, da har de «plutselig» slettet alt utenom det som vises på scenen?
Så gjenstår det å se om Oslopolitiet og/eller PST finner ut om det foreligger noen kobling mellom angrepene og Ways of seeing. Eller kanskje angrepene også er et «kunstprosjekt» i seg selv? Hvis så, må politikerne på banen, uansett parti, og vise sin avsky – for så langt har det vært pinlig lite støtte derfra til hva Wara/Bertheussen utsettes for. Det er som Christian Tybring-Gjedde skriver i en e-post til Dagsavisen:
«Det står lite respekt av og er lite kollegialt av en statsråd som rett etter alvorlige trusler og angrep på eiendom til en regjeringskollega går ut og sier hun vil øke den økonomiske støtten til teatret som har stått for overvåkingen, og samtidig være så freidig å påstå at det er regjeringens politikk. Hva ville Grande sagt om det var hun som hadde blitt truet, hennes eiendom angrepet og hennes hjem som hadde blitt filmet og overvåket i ytringsfrihetens navn?»
Kanskje kulturministeren bare skal sette i sving en ny kulturmelding: Om grensegangen mellom kunstnerisk frihet og ytringsfrihet.