Økningen på 13.400 flere uføretrygdene i 2018 tilsvarer en økning på 4,1 prosent. Andelen uføre av befolkningen i alderen 18-67 år er nå på hele 10 prosent. Én av ti forsørges nå av det offentlige.
I pressemeldingen fra Nav heter det at økningen i antallet uføretrygdede må sees i sammenheng med at det i fjor var en kraftig nedgang i antall personer som mottar AAP (arbeidsavklaringspenger). AAP skal sikre en inntekt i perioder der en på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav, da med målet om å komme i arbeid. Stadig flere klarer altså ikke det.
– Mange av disse har hatt rett på uføretrygd. Vi har derfor behandlet flere søknader om uføretrygd i 2018 enn i 2017, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I løpet av fjoråret var andelen nye uføretrygdede som hadde AAP før de starter å motta uføretrygd på om lag 80 prosent og andelen økte gjennom året. Dette sees i sammenheng med regelverksendringer fra 1. januar 2018, der tiden man kan motta AAP ble innskrenket fra fire til tre år.
Forventer flere
Nav har utarbeider prognose over forventet utvikling i antall personer med uføretrygd. Veksten i antall uføretrygdede i 2018 er imidlertid høyere enn hva prognosen tilsa. Nav forventer i tillegg vekst i antall uføre også i løpet av 2019.
De anslår 351.300 mottakere av uføretrygd ved utgangen av året, som tilsier en økning på 12.100 uføretrygdede fra dagens 339.200. Også dette på grunn av at flere blir tildelt uføretrygd fra AAP, i tillegg til økt saksbehandlingsinnsats hos Nav. Så gjenstår det å se om antallet på uføretrygd blir enda høyere enn Navs prognose.
Øker i beste arbeidsalder
Sammenlignet med for ett år siden var det økning i uføreandelen i alle aldersgrupper fra 20 til 59 år. For de over 65 år var det en nedgang i uføreandelen, mens andelen var uendret for 18-19- og 60-64-åringene.
Totalt sett er uføreandelen i dag like høy som ved utgangen av 2006. Siden den gang har Nav sett en vekst for uføre i alderen 18 til 54 år, mens det har vært en nedgang for de over 55 år. Nedgangen er spesielt stor for de over 60 år i denne perioden.
Størst økning blant innvandrere
Ifølge tallene fra Nav er økningen av uføretrygdmottakere størst blant innvandrere, og spesielt blant innvandrerkvinner. (Ikke oppgitt tall for norskfødte med innvandrerforeldre).
Mens økningen i alt var på 4,1 prosent fra 2017, var økningen på 11,2 prosent for innvandrere (fra 32.102 til 35.683 uføretrygdede). For innvandrerkvinner var økningen på 12,5 prosent (fra 16.181 til 18.211).
Sammenlignet med antallet uføretrygdede i 2009 er økningen blant innvandrere enorm. Mens økningen i alt ligger på 14,4 prosent (fra 296.418 til 339.245), er den 9,4 prosent blant øvrig befolkning (fra 277.105 til 303.562) og hele 88,7 prosent for innvandrere (fra 19.913 til 35.683). For innvandrerkvinner er økningen på over 109 prosent, for innvandrermenn på 71 prosent. For øvrig befolkning er økningen for kvinner på litt over 12 prosent og for menn 5,5 prosent.
Økningen blant uføretrygdede innvandrere må selvsagt sees i sammenheng med at det blir stadig flere innvandrere. Men det forteller oss – igjen – at innvandringen til Norge er kostbar og at det er på tide med en innvandringsstopp av ikke-bærekraftig innvandring.