En ny stor skattereform kommer til å inneholde skatteøkninger, fastslår finansminister Magdalena Andersson (S) i et intervju med Dagens Industri (Di).
Etter valget i Sverige 9. september tok det over fire måneder før landet fikk på plass en regjering. Socialdemokraterna (S) og Miljöpartiet (MP) dannet regjering med støtte fra Centern (C) og Liberalerna (L), og Stefan Löfven ble godkjent av Riksdagen som statsminister.
I regjeringsavtalen ble Socialdemokraterna tvunget til flere tilpasninger, blant annet krevde Centern skattelette. «Vi vil være det liberale kraftfeltet i midten. Det var vi lenge i Alliansen (samarbeidet mellom de borgerlige partiene, min anm.) og det er vi også nå, når vi passer på at S-regjeringen driver gjennom liberale reformer», sa Annie Lööf i et tidligere intervju med Di, da hun slo fast at skattetrykket skulle senkes ytterlige.
Men finansministeren synes å ta en typisk politisk tilpasning:
– Jag tror at alle skatter kommer til å bli lagt å bordet og det kommer til å handle om både skattelette og -økninger, sier Andersson.
Hun mener nemlig det ikke er noe i regjeringsavtalen som tilsier at det samlede skattenivået skal senkes. Hennes tolkning er at C og L har skrevet under på at «fordelingspolitikken skal forbedres», der målet med skattereformen er å sikre landet inntekter.
– Min inngang er at vi behover skatteinntekter for å sikre velferden i den demografiske situasjonen som vi befinner oss i, sier Andersson.
Siden vi alle vet hvilken «demografisk situasjon» Sverige – helt naturlig og uten mulighet for politisk styring, må vite – befinner seg i, kan vi nok en gang slå fast: Innvandring koster dyrt, og regningen kommer først til skattebetalerne.
Så kan vi jo også minne om at Centern-leder Lööf mener at Sverige, et land med rett under 10 millioner innbygger (2017), kan ta imot nye titalls millioner innvandrere.