Hijaben er og forblir en rød klut i de frie, likestilte vesteuropeiske landene. Tildekningen og derav markeringen av muslimske jenter og kvinner, har som mål å segregere dem fra resten av befolkningen. De er mindre verdt enn muslmske menn, og de er mer verdt enn ikke-muslimske kvinner. De er kun tillatt for muslimske menn, og det er deres egne menn som er i sin rett til å bruke henne som en vare på ekteskapsmarkedet. Samtidig flagges islam og sharia. Dette er endog lov på sykehus der sårbare pasienter behandles og stelles av kvinnelige flaggbærere for det islamske mørket.
Og det er tillatt for lærere i skolen å reklamere for denne ideologien overfor barn.
Sett foten ned
Det er nok nå, mener Pernille Vermund, leder av danske Nye Borgerlige. Partiet stiller til nasjonalvalg for første gang i år, og ut fra flere meningsmålinger ligger Vermund og flere av hennes medarbeidere an til å benke seg i Folketinget i 2019.
I vårt lang-intervju med Vermund i fjor kom det frem med all tydelighet at de andre partiene skal virkelig få en tøff stemme å bryne seg på i forhandlinger med henne. Hun har nemlig satt opp det hun kaller «ufravikelige krav», og kravene handler om å sikre at Danmark blir et gjenkjennelig dansk land også fremtiden. Altså handler kravene om å stramme innvandringen inn maksimalt.
I en kronikk slår Vermund til igjen med det som kan bli nok et ufravikelig krav fra hennes side for å støtte en ny regjering i år. Hun vil fjerne hijaben/islamsk tilsløring av kvinner i hele den offentlige sektoren, i alle fall den delen av sektoren som er i direkte kontakt med publikum, være seg helsepersonell, skrankepersonell, lærere, politi eller dommere.
«I møtet med det offentlige systemet skal vi dansker få lov til å slippe å bli konfrontert med de ansattes politiske og ideologiske standpunkt», slår Vermund fast.
Kontrasten til vår integreringsminister Jan Tore Sanner, kan knapt bli større. Den «gode» Sanner vil ha seg frabedt «statlig klespoliti». Og «vi må støtte unge gutter og jenter som ønsker å kle seg som de vil», sier han, og hopper slik bukk over all hijabtvangen vi vet er der ute. Sanner er moralens aller edleste mann fordi han også synes det er så flott at ansiktsløse kvinner kan bevege seg fritt overalt i Norge, bare ikke inne i et klasserom, for der må vi ha god «kommunikasjon». Han har fremdeles ikke skjønt at nikaben og tungt hijabkledde kvinner som på bildet over, følger gjerne også andre verdier som er full kollisjon med Sanners «inkluderingsarbeid», verdier som blant annet er kjønnsfascisme av verste sort. Som ikke å ville håndhilse på motsatt kjønn, som å mene at muslimer står over ikke-muslimer, som mener at shariaregler og -lover er menneskehetens frelse.
Muslimene må selv ta ansvar
Vermund har satt seg inn i islam, og hva islam gjør med et i utgangspunktet fritt samfunn når det tilrettelegges for utøvelse og spredning av denne ideologien. Det er derfor hun setter hardt mot hardt. Å møte islam med silkehansker nytter nemlig ikke. «Dialog» med shariakreftene gir bare disse kreftene enda mer blod på tann, og kort nummer én som dras, er krenkelseskortet. Vermund parerer derfor dette kortet kontant: – Hvis forbud mot hodetørkle på offentlig ansatte ekskluderer muslimer fra arbeidsmarkedet, så er det muslimenes eget ansvar, sier hun. – Da får vedkomende enten finne seg en jobb i en privat virksomhet som sympatiserer med det islamske kvinnesynet eller forsørge seg selv på annet vis.
Hun fortsetter slik:
«Islams påbud om at kvinner skal senke blikkene sine og dekke seg til i møte med fremmede menn, hører ikke til i et land der seksuell likestilling er nedfelt i loven.
Derfor skal det det offentlige Danmark naturligvis verken fremme eller normalisere den islamske ideen om at kvinner skal kle seg dydig og ærbart for ikke å vekke fremmede menns oppmerksomhet.»
Man må gjerne tro og tenke som man vil, fortsetter Vermund, «men islam skal ikke ha innflytelse på samfunnet vårt».
Gammelpartiene har som gammelmediene virkelig fått en politiker som vil gi dem motstand.
Foto: HRS