Hvor ofte brukes ikke argumentet om at det går så langt mye bedre med 2. generasjon enn deres foreldregenerasjon, altså dem som innvandret versus dem som er født og oppvokst i landet?
Da vises det særlig til at 2. generasjon – spesielt kvinner – tar høyere utdannelse, og gjerne sikter inn på ALI-yrkene (advokat, lege og ingeniør), yrker med høy status. Men det som ikke problematiseres er at 2. generasjon er en ung gruppe, der «suksessen» med utdannelse generaliseres ut fra relativt små tall.
Åtte av ti under 20 år
I 2018 var åtte av ti i 2. generasjon (omtrent 134.000 av 170.000 personer) enda ikke fylt 20 år, og hadde således ikke rukket å starte på høyere utdanning.
I alderen 20-30 år var det ca. 24.000 personer, og da av begge kjønn, og uansett foreldrenes opprinnelsesland (dansk, finsk, pakistansk, somalisk, faktisk fordelt på hele 173 land). Antar vi at halvparten er jenter, snakker vi altså om en generalisering ut fra under 12.000 unge kvinner (alle tar ikke høyere utdannelse).
Men uansett har vårt poeng over tid vært at det interessante er å se hvordan 2. generasjon forvalter utdannelsen sin. Statistikk fra andre land, med lengre innvandring enn hos oss, har slett ikke vært noe å juble over. Det har fortalt oss at til tross for at disse kvinnene, spesielt de med ikke-vestlig opprinnelse, kan ta (gode) utdannelser, men de faller raskt fra på arbeidsmarkedet.
Nå dokumenteres samme nedslående praksis i Danmark.
Ikke-vestlige faller fra
Faksimile DST
Nye tall fra Danmarks Statistik (DST) over unge i alderen 16-29 år fordelt på personer med dansk opprinnelse og ikke-vestlige 2. generasjon, viser at nesten hver fjerde 25-årige ikke-vestlig 2. generasjon verken var i arbeid eller utdannelse (tall fra november 2017).
Fordelingen på menn og kvinner var henholdsvis 24,2 og 23,1 prosent. Til sammenligning gjaldt det for etniske danske menn og kvinner henholdsvis 13,6 og 13,9 prosent, altså er det 10,6 og 9,2 prosentpoeng høyere for 2. generasjon ikke-vestlige.
Når det gjelder ikke-vestlige kvinner i 2. generasjon ser man at opp til 23-årsalderen er mange av dem under utdannelse eller i arbeid. Her er de noenlunde på nivå med etniske dansker. Deretter stiger antallet som ikke bidrar aktivt til samfunnet betraktelig blant denne gruppen. Som 28-åring er det mer enn hver fjerde som står utenfor arbeidsmarkedet eller utdanningssystemet.
Andelen av 2. generasjon ikke-vestlige menn som verken er i jobb eller utdanning begynner allerede å skille seg ut i 18-årsalderen, hvor det er 5 prosentpoeng i forskjell fra 18-årige etniske danske menn.
Forblir vekk?
Integreringspolitisk talsperson Mads Fuglede (V) synes tallene er nedslående, ifølge Berlingske.
«Det viser at det er et stort etterslep i denne gruppen, og det er samfunnet som betaler prisen. Det viser at det er en gruppe vi har problemer med å få integrert skikkelig, selv om de er født og oppvokst i landet,» sier Fuglede, og legger til:
«Det er en grunn til at vi bruker mer enn 30 milliarder kroner årlig på passiv forsørgelse av innvandrergruppen. Sysselsettingen er for lav, og altfor mange kommer til Danmark for å bli forsørget, og den kultur gir de videre til sine barn.»
Når det kommer til ikke-vestlige 2. generasjon spesielt mener Fuglede det handler om at mange av disse utdanner seg, men blir så gift og plassert i hjemmet. Senere ser man dem ikke på arbeidsmarkedet.
Seniorforsker ved Rockwool Fonden, Marie Louise Schultz Nielsen, forteller at de kvinnelige ikke-vestlige 2. generasjon med helt små barn har en svakere arbeidsmarkedstilknytning enn mødre av dansk opprinnelse. Sistnevnte har tradisjon for relativt kort barsel og å fastholde tilknytningen til arbeidsmarkedet.
Ifølge Schultz Nielsen tyder tidligere undersøkelser på at hvis man går hjemme med barn i lengre tid, som det ofte er tradisjon for i innvandrerfamilier, så har det en mer negativ påvirkning på 2. generasjonkvinnenes sysselsetting. Samtidig er det, som i Norge, en stigende gjennomsnittsalder for førstegangsfødende mødre i 2. generasjon.
Spørsmålet er så om vi snakker en overgangsfase, men er det ikke det, står vi overfor en reell utfordring. Det mener også Schultz Nielsen.
«Å ha et overgangsår fra utdannelsen til arbeidsmarkedet underveis spiller ingen rolle i det lange løp. Men hvis det fortsetter år etter år, er det et stort problem. Det er uutnyttede ressurser. Det er synd fra et samfunnsperspektiv, men det er også synd for den enkelte som ikke får mulighet til å bidra til arbeidsmarkedet,» sier hun.
Fuglede har mindre tro på noe gjensyn med disse mødrene på arbeidsmarkedet.
«Hvis vi bare visste at denne gruppen ville komme ut igjen på arbeidsmarkedet på ett eller annet tidspunkt, så kunne vi nok leve med at de gjorde det litt annerledes. Problemet er at vi aldri ser dem igjen på arbeidsmarkedet,» fastslår han.
Lærdom
Som nevnt var det i underkant av 170.000 2. generasjon i Norge ved inngangen til 2018. I Danmark var det i samme periode i underkant av 180.000, herav hadde ca. tre av fire ikke-vestlig bakgrunn (SSB oppgir ikke, i motsetning til DST, tall for ikke-vestlige versus vestlige. Det må regnes ut for landbakgrunn).
Men mens 79 prosent av Norges 2. generasjon var under 19 år, gjaldt det samme for 65 prosent i Danmark. I alderen 20-30 år var populasjonen neste dobbelt så stor som Norges i samme periode (ca. 40.000 i Danmark, mot 24.000 i Norge). Det forteller oss, utenom at Danmark har hatt lengre tid med innvandring enn oss, at tallene de undersøker omfatter langt flere.
Hva kan vi så lære av det? Jo, at det nødvendigvis ikke nytter om at flere tar utdannelse hvis de likevel faller fra arbeidsmarkedet. Derfor må vi ha fokus på hvordan vi kan sikre oss at de samme blir bidragsytere og ikke passive mottakere. Da spørs det om det hjelper med økt nedkomststønad (som nå vel er på 100.000 kroner), økt barnetrygd, kontantstøtte og forlengede foreldrepermisjoner. Det kan være at vi ville vært tjent med, både som samfunn og for den enkelte, ikke minst kvinnene, å knytte sterkere plikter til disse rettighetene.
Vi har fortsatt «tid», hvis ikke politikerne igjen skal sitte med problemene opp i halsen før de i det hele tatt skjønner hva som utspiller seg.