I en NTB-melding ganske nylig, slo Venstres Abid Raja fast dette:
– Innvandringen til Norge har vært en berikelse for Norge.
Dette sa politikeren etter at debatten om barnefattigdom var oppe igjen. Som vi alle vet er det særlig barn av ikke-vestlige med opphav i den islamdominerte verden som topper denne dystre statistikken. Det til tross for at deres familier har råd til å sende enorme summer til hjemlandene sine. Men la dette ligge akkurat nå. For det interessante er at en samfunnsengasjert person sendte Raja en epost dagen etter dette utspillet hans, altså 2. mars. Epost-utvekslingen ga hun HRS tilgang til. Den lyder slik:
Hei. Jeg lurer på om du kan fortelle med sånn helt konkret hva berikelsen med fremmedkulturell innvandring består i. Vi er nemlig noen i en gruppe som diskuterer dette og vi er litt usikre. Og dette er alvorlig ment, altså. Ikke noe annet enn at vi ikke vet det, men ønsker å få vite det. Beste hilsen… (fullt navn)
Raja svarte samme dag dette:
Kultur, musikk, mat. Og mye verdiskapning.
Tenkt om landet var av kun hvite nordmenn. Ville vi da vært litt «fattigere»?
Kvinnen svarte tilbake, hvor hun blant annet påpeker følgende:
Takk for svar. Her er mitt gjensvar. Men du er kanskje ikke interessert i det?
…
71 prosent av all sosialhjelp som utbetales i Oslo går til innvandrere. Og 56 prosent på landsbasis. Dette er tall fra 2017, andelen er trolig enda høyere nå. Og innvandrerprosenten holdes nede pga. andre offentlige ytelser som avlaster sosialhjelpen: Intro-ordningen og Kval programmet.
86 prosent av utbetalingene går til asiater (Midtøsten inkludert i Asia) og afrikanere. Afrikanere mottar dobbelt så mye som asiatene. Og er den innvandrergruppen i Norge som øker mest i størrelse.
Raja repliserte, og vi snakker samme dag:
Alltid interessert i søt musikk.
Hva Raja mener med «søt musikk» i denne sammenhengen er ikke godt å vite. Men nivået listen legges på, er ikke akkurat lovende når vi snakker om det politiske toppsjiktet i Norge.
Hvor er jentene og guttene på våre scener?
La oss derfor heller ta hans første svar om berikelsen gjennom «kultur, musikk og mat».
Mat: Oversvømmes landet av japanere ettersom vi har sushibarer og -restauranter landet over? Nei, vi klarer altså å lage sushi uten å åpne døren for Japan.
Lager de fleste av oss «eksotisk» mat selv? Ja, det vil jeg tro. Thaikjøkkenet er populært blant folk, det samme er det jeg ofte lager til middagsgjester: chicken masala fra Subkontinentet. Taco, en av Norges mest populære retter på fredags- eller lørdagskvelden, ordner vi også enkelt selv.
Kultur og musikk: La oss holde oss til Rajas opprinnelsesland, Pakistan. Hvor mange pakistanske jenter står på scenen og synger pakistansk folkemusikk for oss? Hvor mange gutter gjør det samme? Hvor mange sufisangere har norskpakistanere fostret frem?
Her må vi smette inn følgende: Hvem husker ikke at sangeren Deepika, nå Deeyah, måtte rømme Norge på 90-tallet, kun 17 år gammel, fordi hun var så truet på livet – av norskpakistanere?
Hvor er alle «Deepikaene» i dag, over 20 år senere og med hundretalls millioner brukt på «integrering»? Hvorfor må Melafestivalen, den såkalte flerkulturelle musikkfestivalen, hente artister fra Pakistan? Hvorfor kan ikke festivalledelsen hente artister til scenen sin i sommer-Oslo i Groruddalen?
Hvor er alle de pakistanske jentene og kvinnene i Norge som danser folkedansen khattak? Jeg ser dem sjeldent.
Hvor er alle de kvinnelige kunstmalerne som viderebringer den stolte malertradisjonen blant kvinnelige kunstnere i Pakistan?
Hvor er poetene – også en stolt tradisjon fra Pakistan (og India) blant både kvinner og menn?
Vi ser heller ikke jentene og guttene strømme inn på våre tradisjonelle ballett- eller musikkhøyskoler. Ei heller strømmer de nyutdannede ut fra teaterskoler. Heller ikke foto- eller kunstutdannelser.
Hudfarge gjør oss rikere?
Hva gjelder verdiskapning, er pakistanere som gruppe blant de mest kostnadskrevende for skattebetalerne. Pakistanere er den den tredje dyreste, kun slått av afghanere og somaliere. 5,1 millioner per person i livsløpskostnader for den enkelte, og dennes forventede etterkommer i periode 2015 til 2100. Summen forutsetter at norskfødte etterkommere er perfekt (økonomisk) integrert og at alle har like stort konsum av offentlige tjenester, en forutsetning SSB selv kalte diskutabel. Dette var 2013-tall, og i dag er tallet enda høyere.
Så til at «hvite» Norge ville være et stusslig sted, eller «fattigere». Økonomisk ville vi ikke vært fattigere, det ble bevist en gang for alle av Finansavisen for seks år siden, se lenke like over her. Men med «fattigere» er antakelig Raja tilbake til «berikelsen» med «kultur, musikk og mat». Med hudfarge følger altså kultur etc., skal vi tro politikeren.
Folk flest er ikke opptatt av hudfarge. Å være opptatt av hudfarge opplever de fleste av oss som gammeldags. Vi er opptatt av om borgere er velfungerende, om de bidrar til fellesskapet, om de tar til seg våre kulturelle koder og gjøre dem til sine egne. Og så synes mange av oss at vi blir virkelige mye flotter/penere når sommersolen har gjort sitt.
Er det noen som noen gang har hørt en kineser eller vietnameser, en adoptert inder eller etiopier i Norge si at på grunn av deres hudfarge slapp Norge å være «fattigere»?