Det skulle ikke være mulig i vår opplyste tid – opplyst ikke minst takket være oss på alternative plattformer – å utvise en slik nedsnøddhet som kunnskaps- og integreringsminister Sanner. Sanner liker å sparke etter HRS, men han følger åpenbart ikke med på hva vi faktisk produserer av dokumentasjon og forståelse rundt islam og moské-Norge. Antakelig handler dette om de «pene lankene» som har så gode kår i partiet Høyre: Han svever i sin egen boble frakoblet virkeligheten, og i boblen finnes det et Norge der det meste er helt på stell bare vi alle snakker pent om hverandre (bare ikke om HRS, ikke sant, Sanner?). Sagt på en annen måte: der vi alle forholder oss til islam som om islam var en hjertegod og ufarlig doktrine.
Det er vel derfor Sanner sist fredag, på islams helligdag, besøkte Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat.
En vandrende skandale
La oss se bort fra følgende før vi viser Sanner hva han burde ha visst: nemlig at ingen jesidier i Norge fikk besøk av en lystennende Sanner da 50 avskårne jesidihoder tilhørende IS-terroristers sexslaver, ble funnet ganske nylig. Ei heller når det skjer masseslakt av kristne i Afrika eller Midtøsten, sørger Sanner i bedehus eller kirker på vår jord.
Vi skal heller ta for oss det samme som vi har gjort år ut og år inn, det vil si siden 2002, altså i 17 år nå. En av Oslos og landets største moskeer, pakistanske Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, har gjennom like mange år vært en vandrende skandale så omfattende at det er ubegripelig at ingen regjeringer har stilt spørsmål ved dens virke. For det var i 2002 at norskpakistanske Jeanette og jeg kunne gå til Dagbladet med noen meget oppsiktsvekkende lydopptak av sjefsimamen Nehmat Ali Shah, tatt i det skjulte. Vi visste knapt noe om denne moskeen og imamen da Jeanette gikk inn til ham med den skjulte lydopptakeren, men du verden hvilket blinkskudd det ble. Jeanette sin konstruerte historie var at hun ønsket å gifte seg med en norsk, ikke-muslimsk gutt. Svarene Jeanette fikk var ikke akkurat i Sanners «integreringsånd»:
Ali Shah:«Det er bare muslimer som gifter seg. Du må forstå at alle andre folk bare gjør synder. De nyter forbudte gleder for bare få dager.» (…) Du må se at blant nordmenn finnes det ikke noe familiesystem … (du) må ha sett at nordmenn ikke har noe samhold i familien. Den ene dagen er de sammen med en person og neste dag er de sammen med en ny en. De av dem som er gift, sier også ifra til sin kone at dersom de har lyst på en venninne i kveld, så skal de ta henne med seg hjem.»
Jeanette:«Pappa påstår at de som gifter seg med ikke-muslimer, kommer til å havne i helvete. Er det korrekt?»
Ali Shah:«Ja, det stemmer. Forlater man sin religion så kan en ikke forvente noe annet enn helvete… Himmelen er begrenset bare for muslimer.»
«Det Gud vil fra mennesker, er ikke mulig å oppnå i et flerkulturelt samfunn. Med så mange trossamfunn omkring, forsvinner forskjell mellom dyr og menneske. Når mennesket lever livet uten tro og respekt, så lever det akkurat som dyr.»(…) «Hvis man gifter seg med en ikke-muslim, ødelegger man meningen med livet. Det er som om en sau treffer en annen sau og tilbringer litt tid sammen, uten tro eller verdier å leve opp til…»
Vold, jødehat, drap og demonstrasjoner
Da tar vi det kronologisk:
Neste akt: Knivstikking og balltre under fredagsbønn i 2006. Seks personer skadet. Også knivstikking på utsiden av moskeen samme dag. En av de involverte var Ap-politikeren Khalid Mahmoud.
Tredje akt 2007: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på stemmefiske i Ali Shahs moské: Vi «alle sammen tilhører et fellesskap».
Dette fellesskapet og økende anti-islamske holdninger leder opp til fjerde akt: Den evige jøde. Hitler drepte jødene fordi «de er urolige folk i verden», og islam bakvaskes i mediene «fordi mediene har jødisk bakgrunn». Signert imam Ali Shah og styreleder i moskeen fra samme Punjab, Ghulam Sarwar.
Femte akt: Mer vold. Ali Shah knivangripes av en av sine såkalte egne.
Sjette akt: Guvernøren i pakistanske Punjab, Taseer, massakreres av sin egen livvakt i 2011. 28 skudd på høylys dag fordi Mumtaz Qadri avskydde guvernørens motstand mot dødsstraff for blasfemi. Det var i seg selv blasfemi – med dødsstraff som strafferamme. Ali Shah demonstrerte og holdt apell mot henrettelsen av Qadri i Oslo i 2016 utenfor den pakistanske ambasaden, deretter i Pakistan. Shah demonstrerte altså til støtte for en terrorist, hvilket jeg vil tro de fleste finner ganske uhyrlig.
Fremdeles i 2011 og syvende akt: I 1998 giftet Ali Shah bort sin 19 år gamle datter til en mann i Pakistan, imam Syed Farasat Ali Bukhari, som dermed fikk familieetablering med henne i Norge. Denne mannen og Shahs svihersønn er ikke hvem som helst. Det var han som i 2011 ble avslørt av eget videoopptak på urdu, der han forteller forsamlingen hva islam sier om muslimer som ikke faster under ramadan: De skal halshugges.
Hvis en person spiser eller drikker offentlig under ramadan, latterliggjør han islam. Og befinner vedkommende seg i et muslimsk samfunn/stat, så skal myndighetene halshogge ham.
Vider sa han dette:
– En person som ikke ber sine daglige obligatoriske bønner, som er myndig og tilregnelig, for vedkommende er den minste straffen i et muslimsk samfunn fengsling. Til han angrer, ber om tilgivelse og opptar daglig bønn. I visse lovskoler tas det til orde for å drepe dem. Så stor synd er det å la være å be, sier imamen.
Det var HRS som avdekket dette, og vi ga saken til NRK. Her må følgende skytes inn: det var samme svigersønn og imam som arrangerte demonstrasjonen for terroristen Qadri gjennom foreningen Muslim Education and Welfare Forum.
Og samme Ali Shah var vert for daværende kulturminister Widvey, også hun fra Høyre, i oktober i 2015 da Regjeringen inviterte til dialog med mediene på slep. Regjeringen skulle ikke minst «øke kunnskapsnivået i norske medier om tro og livssyn», hette det.
Gjøre hjemmeleksen?
Sanner og Regjeringen jobber med det støre «integreringsløftet». Et velmenende råd på den veien: vær litt mer kritisk til hvem dere menger dere med i godhetens navn. For å gjøre hjemmeleksene sine, se det forventer man endog av sine egne barn, eller hva sier kunnskapsministeren?
Integreringsministeren bør også vurdere hvor fruktbart det er overfor frihetsorienterte msulimer å utvise slik en omsorg for disse mørkekreftene. Han gir dem makt overfor sine egne. Se så viktige vi er, til og med statsråden støtter oss!