IS bygger seg opp i Afrika: Koker det under overflaten?

I dag starter konferansen «Supporting the Future of Syria and the Region», som FN og EU arrangerer i Brussel, der Norge deltar sammen med rundt 1.000 andre personer, herunder ministre, FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner. Konferansen er en oppfølging av London-konferansen i 2016, som Norge tok initiativ til, og der Norge bekjentgjorde at vi skal gi rundt 10 milliarder kroner til Syria over fire år. Etterpå har det vært Brussel-konferansene om Syria både i 2017 og 2018.

Ifølge Regjeringen er Norge blant de landene som bidrar mest til den humanitære innsatsen i Syria og nabolandene. Det påpekes at Syria-krisen nå er inne i sitt niende år, og det er fortsatt enorme humanitære behov da nærmere 12 millioner mennesker i Syria, herav fem millioner barn og ungdom, trenger bistand. I tillegg har over fem millioner mennesker flyktet fra landet.

Mens manges oppmerksomhet er rettet mot Syria, kan det være under oppseiling en helt annen krise i Niger og området rundt.

Flyktningleir i Agadez

HRS har, med utgangspunkt i reportasjer i Berlingske, rapportert at Niger, dette lutfattige sentralafrikanske muslimske landet med 21 millioner innbyggere hvor opp mot halvarten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, under folkevandringskrisa i 2015 tok en beslutning som ble applaudert av EU: Niger innførte en ny lov som sier at det er ulovlig å huse og transportere migranter. Niger har nemlig hatt en «menneskesmuglerhovedtad» i byen Agadez, fullt lovlig, og organisert med skatt og ulike tillatelser. Til denne byen har det kommet tusener på tusener som har betalt seg videre, typisk via Libya for så å ta seg over Middelhavet til Italia. Etter at Italia «skalket lukene» og menneskesmuglingen ble gjort ulovlig i Niger, har arbeidsløse som levde av menneskesmuglingen blitt både sinte og frustrerte. EU har kalt loven en suksess, og har bistått landet med rundt 1,3 milliarder kroner for å kompensere noe av inntektstapet. Men det er småpenger i forhold til hva den lukrative menneskesmuglerbusinessen innbringer. Derfor har noen tatt opp igjen menneskesmuglingen, nå som kriminell virksomhet, men der ferden i hovedsak går via Algerie til Marokko, for at migrantene deretter tar seg til Europa via Spania. Denne ørkenruten krever nye liv. Andre har satset på smugling av narkotika og våpen. Men de arbeidsløse, som også er «gjort kriminelle» av den nye loven i Niger, er i tillegg blitt et enklere bytte for jihadister. Det er en farlig coctail.

Men det er enda flere utfordringer i Niger.

Det var nettopp i Agadez at IOM (FNs migrasjonsorganisasjon) etablerte et transittsenter for strandede migranter på vei til Europa da den nye loven ble innført i Niger. Men i 2017 skjedde det noe annet: FNs høykommissær for flyktninger etablerte en flyktningleir i byen. Den huser blant annet rundt 1.400 sudanesere som i mangel av alternativer har søkt asyl i Niger, et land som er langt fattigere enn deres hjemland Sudan.

En av dem, den 28-årige sudaneseren Fatamah Adam, forklarer hvorfor til Berlingske. Hun og familien klarte å ta seg fra Sudan til Libya i et forsøk på å nå Europa. Men her ble mannen kidnappet og de helte kokende plastikk over armen hennes da hun ikke klarte å betale løsesummen som ble forlangt. Så drepte de hennes svoger og solgte hans organer. Da skjønte hun at det var umulig å bli i lovløse Libya, og det var ikke et alternativ å dra tilbake til Sudan.

Hun betalte en sjåfør for å komme til Agadez. Der skal hun ha bodd hun på gaten i fire måneder med sin datter, innen hun fikk et telt som bosted. Nå venter hun i FN-leiren på å få behandlet sin sak.

Den nye rettstilstanden i Niger har ført til at mange er i limbo i Agadez. Uten penger kan de ikke betale menneskesmuglere i forsøket på å ta seg til Europa, og de kan ikke komme «mislykket» hjem igjen. Sannsynligheten er høy for at gjenværende familie har skrapt pengene sammen, kanskje også satt seg i bunnløs gjeld, for at noen i familien skal klare å ta seg til Vesten.

EU og FN taler med to tunger?

I Agadez har Berlingske også møtt Mindy (33) fra Nigeria. Hun er prostituert og selger seg for en billig penge. Hun var egentlig på vei til Italia, men da hun kom til Libya og ba det nigerianske miljøet der om hjelp for å komme seg videre, låste de henne inne og tvang henne til å prostituere seg. Etter to år som sexslave klarte hun å rømme, men da gikk veien gjennom ørken til Niger og Agadez. På turen skal hun også ha blitt banket og ranet av ørkenbanditter.

«Jeg skammer meg over det jeg gjør,» forteller hun, «Men hva er mine alternativer? Det er blitt langt dyrere å reise nordover, og jeg kan umulig vende hjem til Nigeria tomhendt.»

Seku (23) fra Gambia har vært tre år i Libya i sitt forsøk på å nå Europa, der han skal ha blitt grovt utnytter av mannen han jobbet for og som også prøvde å drepe han. Etter flere mislykkede forsøk på å ta seg over Middelhavet, havnet også han i Agadez. Men nå har han fått vite hos en kamerat på Facebook at Libya skal være sikrere enn før, så han vurderer igjen å ta turen dit i håp om å lykkes denne gangen.

Og her er også noe av problemet: Siden mange av dem som er havnet i Agadez ikke vet hvor veien går videre, melder de seg heller ikke til IOM/FN. For hvis de registrerer seg kan det ende med at de får spolert sine sjanser til å gjøre nye forsøk på å reise til Europa. I tillegg kan det jo «igjen bli lettere å komme seg til Europa,» sier han, og da kan man jo lure på om det kan ha noe med FNs migrasjonsavtale å gjøre? Denne avtalen som blant annet sikter på å gjøre ulovlig innvandring lovlig.

Situasjonen i Agadez er således økende kriminalitet, overfylte fengsler og flere mennesker som er under jorden. Så må vi huske at dette ikke er et velfungerende land, så det er ikke enkelt for politiet å rydde opp. Berlingske forteller at de var med en politipatrulje mot grensa til Algerie – og samme dag ble visepolitimesteren i Agadez ranet og etterlatt i ørkenen på hovedveien mot Algerie. Den andre hovedveien, som går til Libya, var stengt i to uker fordi opprørsgrupper, sannsynligvis fra nabolandet Chad, angrep og drepte flere medlemmer av Nigers militære. Så er det vel også nærliggende å tro at korrupsjonen er betydelig, både i politiet og militæret.

At EU er fornøyd med Nigers lov 36 er forståelig, da det tilsynelatende løser deres problem: Misnøyen i Europa med manglende kontroll på yttergrensene og den tiltagende konflikten mellom yttergrensland, som Italia, Spania og Hellas, og øvrige land i Europa. Men mye tyder på at det tales med to tunger: EU og FN prøver å betale Niger for å ta støyten, samtidig som man iverksetter FNs migrasjonsavtale som tilsynelatende skal gjøre folkevandringer – og returer – enklere.

Men dette er ikke enkelt. Og det utgjør en ny, alvorlig trussel mot Europa.

Terrorbekjempelsen er allerede igang

Mens det i Norge har vært rimelig taust om denne tiltagende konflikten, har Danmark bekjentgjort at de vil sende 70 soldater og to helikoptre til Sahel-regionen for å bekjempe terroren og den irregulære migrasjonen (for å forebygge flyktningstrømmer). Med dette bidrar Danmark til den franske bilaterale militære operasjonen «Barkhane», som dekker Burkina Faso, Mali, Mauretania, Tsjad og Niger.

I tillegg legger USA i disse dager siste hånd på en massiv antiterrordronebase, som ifølge Berlingske er plassert kun fire kilometer utenfor Agadez.