Stortingsmeldingen «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft» har en tittel som glitrer av positivitet: Alle har muligheter – det sørger fordeling for – og da får vi sosial bærekraft.
Eller sagt på en annen måte: Alle skal gis muligheter fordi noen kan betale for det. Da bryter ikke samfunnet sammen.
Så er det jo interessant at det er snakk om sosial bærekraft. Det hadde vel vært mer presist å snakke om økonomisk bærekraft, men det vet vi jo at vi ikke har. Det har vi ikke fordi den ikke-bærekraftig innvandringen koster oss dyrt.
Skyldes innvandring
Finansminister (eller som FrP-leder?) Siv Jensen sier til VG at hovedårsaken til økt barnefattigdom og ulikhet er innvandring.
– Skremmende, sier SV-leder Audun Lysbakken.
– VM i ansvarsfraskrivelse, sier Aps Anette Trettebergstuen.
Jensen mener venstresiden i norsk politikk snakker om å bekjempe ulikhet og barnefattigdom, men overser den største driveren av dem alle: innvandringen. Innvandring gir mer ulikhet. Hun viser til:
- 85 prosent av økningen i barnefattigdom er innvandrere. Halvparten av barn i innvandrerfamilier lever i lavinntektsfamilier.
- 10 prosent av alle somaliske kvinner i Norge i alderen 15-74 år arbeider heltid. Det samme gjør 5 prosent av syriske kvinner.
- 56 prosent av sosialhjelpsutbetalingene går til innvandrere, herav 86 prosent til personer med bakgrunn fra Afrika og Asia (tall fra 2017).
- 51,4 prosent av flyktningene har grunnskoleutdannelse.
Ifølge Jensen er løsningen blant annet følgende:
- Ikke bosette flyktninger i områder med integreringsproblemer.
- Strengere krav til norskopplæring i introduksjonsprogrammet – innvandrere som ikke lærer seg tilstrekkelig norsk kan få kutt i sosialhjelp.
- Tiltak for å få innvandrere, ikke minst kvinner, i jobb, men det er også er et personlig ansvar. Hun viser til at det er innført gratis (skattefinansiert, min anm.) kjernetid i barnehage for toåringer.
Hun mener det handler om mer enn penger:
– Vi stiller krav, venstrepartiene stiller med penger: De satser mest på å forsterke stønadslinjen. Det gir ikke en varig vei ut av fattigdom, og bidrar til å gjøre velferdsstaten mindre bærekraftig. Venstresiden velger konsekvent å ikke omtale innvandring som en hovedårsak til økningen i familier med vedvarende lavinntekt. Det passer ikke inn i deres virkelighetsbilde, hvor skattelettelser skal være syndebukken, sier hun og legger til:
– Det er selvsagt mulig å skatte folk i hjel for å begrense ulikhet, men det betyr verken at det er fornuftig eller den beste politikken.
Kakespising
Aps talsperson, Anette Trettebergstuen, mener at Jensen fullstendig har glemt at Frp har sittet med ansvaret for innvandringspolitikken i snart seks år, og viser i VG til at de må ta ansvar for at dårlig inkludering og sysselsettingspolitikk skjer på deres vakt. Samtidig er hun «enig i det aller meste av problembeskrivelsen til Siv Jensen, problemet er bare at hun sitter som nestkommanderende i en regjering som ikke gjør noe med det.» Hun minner dog om at kontantstøtten som ett av de viktigste årsakene til at innvandrerkvinner ikke er i jobb.
SV-leder Audun Lysbakken på sin side mener at «økt ulikhet handler om langt mer enn innvandring og barn i fattige familier. Forskjellene vokser også fordi de på toppen drar i fra,» fastslår han.
– De har kuttet til de rikeste, gitt usosiale kutt til syke og fattige – og de med lavest inntekt har fått null i reallønnsvekst de siste ti årene. Jeg diskuterer når som helst innvandring og integrering med Jensen. I motsetning til henne har SV forslag som vil hjelpe fattige familier og bydeler som sliter. I motsetning til henne vil vi kutte kontantstøtten og styrke norskopplæringen, sier han til VG.
Nestleder Marie Sneve i Rødt er enig i at innvandring har hatt noe å si, men hevder at «ulikheten har økt også hvis man tar innvandring ut av regnestykket.» Ifølge henne er den grunnleggende årsaken til økende forskjeller at «det lønner seg mer å eie og arve enn å jobbe».
– Her har Siv Jensen i seks år gitt nesten hele kaka til milliardærene, og nå ber hun vanlige folk passe seg før innvandrerne tar kakestykket deres, fnyser hun.
Det er vel bare å slå fast igjen: Veldig mange på venstresiden er opptatt av å spise kake, mens de er langt mindre opptatt av å bake den. Bruker vi kakemetaforen videre er det faktisk slik at 10 prosent av de rikeste i Norge bidrar til nesten fire (i overkant av 38 prosent) av kakens ti kakestykker med sine skattepenger. Og denne skatteinngangen har hatt en svak økning med denne Regjeringen.
Fordeling
SVs forslitte «kuttet til de rikeste» betyr i praksis at de rikeste får større skattekutt fordi de i utgangspunktet har mer penger enn de som har mindre penger. Det er så elementær matematikk at du må nesten være politiker for å bruke et slikt argument. Spørsmålet er heller om skattekutt for de rikeste, og da er Thon, Røkke et. co. ikke de mest interessante, for slike som dem er det forsvinnende få av, betyr opprettholdelse og skapelse av arbeidsplasser. Altså flere som kan bake kake enn å spise av den.
Det er sikkert også kjekt å sutre over mindre å rutte med enn rikingene, men den dagen en står uten jobb skal en være veldig glad vi har et sikkerhetsnett i velferdsstaten Norge. Men dette sikkerhetsnettet, forvaltet av Nav, har blitt stadig mere finmasket og i tillegg er det, som Jensen viser til, den ikke-bærekraftige innvandringen som forsyner seg godt av denne «kaken».
Det kommer sikkert nye tall i dagens Stortingsmelding, men de siste tallene (2014, SSB) viser at innvandrerhusholdninger fra Afrika, Asia etc. (som totalt utgjorde 166.032 husholdninger) fikk 29 prosent av inntekten sin fra overføringer (her topper uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og sosialhjelp). 69 prosent var yrkesinntekt og 2 prosent kapitalinntekt. Til sammenligning fikk innvandrerhusholdninger fra EU etc. 15 prosent av inntekten fra overføringer (her topper alderspensjon), 82 prosent fra yrkesinntekt og 3 prosent fra kapitalinntekt.
Men skiller vi så mellom ikke lavinntekt og lavinntekt (som er definert som 60 prosent av medianinntekten for alle ifølge EU-skalaen) for innvandrerhusholdninger fra Afrika, Asia etc., ser vi at hele 62 prosent av inntekten for dem med lavinntekt kom fra overføringer (som utgjorde nesten 70.000 husholdninger). Herav er 11 prosent til sosialhjelp, 8 prosent arbeidsavklaringspenger, det samme til introduksjonsstønad, 6 prosent uførepensjon, 5 prosent bostøtte, 4 prosent barnetrygd, 3 prosent dagpenger ved arbeidsledighet, 2 prosent er sykepenger, det samme er alderspensjon, og 1 prosent er tjenestepensjon.
Så tror noen at hvis vi fortsetter å ta imot flyktninger og asylsøkere at ulikhetene vil utjevne seg? Da må vi, hvis vi ikke skal pøse på med mer oljepenger (dessuten er fondet stort sett bundet opp av fremtidige forpliktelser som alders- og uførepensjon) , «skatte noen ihjel». Hvem stiller seg først i køen? Lysbakken? Marie Sneve? Trettebergstuen? For sistnevnte synes å ha glemt at hennes parti har styrt dette landet mesteparten av etterkrigstiden – og satt ved roret da den vanvittige innvandringspolitikken ble utformet.
Fremtidens politikk
Så skal jeg være enig med Trettebergstuen i at dagens Regjering – og særlig FrP – skulle tatt et solid grep om innvandringspolitikken. Bare i fjor kom det noe over 15.ooo ikke-vestlige innvandrere til Norge. Hva vil det koste oss? Følger vi livsløpskostnadene som Finansavisen la til grunn (4,3 millioner kroner), snakker vi nesten 65 milliarder kroner – i året. Så skal Norge, ikke minst på grunn av de rødgrønne partiene, men også regjeringspartiene Venstre og KrF, ta imot 3.000 flyktninger i år. Flyktninger er enda dyrere, la oss anslå 5,5 millioner kroner, da ender vi med 16,5 milliarder i året.
Skjønner vi hvor mye penger det er snakk om? Så kan det være at de rike blir rikere, men det hjelper svært lite om de økonomiske ulikhetene øker, når vi samtidig bruker så vanvittig mye penger på noen få.
Det forteller oss én ting: Fremtidens politikk er innvandringspause av den ikke-bærekraftige innvandringen. Slik at de som er her får muligheter, slik at fordelingen gir resultater (både via Nav og bistandsbudsjettet, da vi får mye mer ut av pengene ved å nærområdehjelp), og slik at vi får sosial bærekraft (og økonomisk).
Så da er det bare å legge frem meldingen.