For fire dager siden kunne vi melde at både danske Ap (S) og Dansk Folkeparti (DF) er sterkt bekymret for moskeer i Danmark som etter all sannsynlighet finansieres av Tyrkia og Iran. Rundt 31 moskeer anses å være «spionsentraler og maskiner for radikalisering», het det. Dette er altså ikke minst politiserte moskeer som medvirker til å undergrave det frie, åpne demokratiet, og også styre muslimer bort fra fellesskapet og til å innta fiendtlighet mot Danmark og lojalitet til islam og oprinnelseslandet. Både S og DF varsler et oppgjør med disse udemokratiske moskeene. DF ser dem gjerne jevnet med jorden om ikke bygningen kan brukes til andre formål.
At politiserte moskeer undergraver demokratiet, skjer selvsagt også i Norge og i resten av Vest-Europa. Vi har også Erdogan-moskeer på vår jord, som eksempelvis i Stavanger, bydelen Storhaug. Særlig Erdogan har de siste årene helt åpent vist en svært aggressiv holdning til Europa. Senest i fjor varslet han Europa krig hvis vi rører ved hans moskeer og utsendte imamer til de samme moskeene. Det truende utfallet kom etter at Østerrike bestemte seg for å utvisehver fjerde imam, de fleste tyrkiske. Totalt skulle rundt 60 imamer utvises, het det, og syv moskeer skulle stenges ned. Og «dette er bare begynnelsen», sa visekansler Heinz-Christian Strache, mens statsminister Sebastian Kurz begrunnet beslutningen med at «parallelle samfunn, politisk islam og radikalisering ikke hører hjemme i landet vårt».
Den nyreligiøse venstresiden
Men ytre venstre flanke har blitt nyreligiøs, når det er islam, moskeer og imamer som er temaene. Sagt på en annen måte, de røde tror de gjør muslimer en vennetjeneste med å løfte frem islam i Norge. Alle muslimer er nemlig både ofre og religiøse i de rødes univers. Og jo mer man kan tilrettelegge for organisert iislam, og islamske symboler i det offentlige rommer, dess mer vennligsinnet ser det ut til at man tror man er. Det er en form for tredjeverden-romantisering i det hele. De fattige, ofrene, de det er synd på, i vår tid der Rødt ikke har en tradisjonell arbeiderklasse å surfe på. Arbeiderklasen er blitt muslimene. Og i moskeene tordnes det jo gjerne mot kapitalismens fyrtårn USA, for ikke å snakke om Israel. Det er med andre ord mye å enes om under kupplene i Oslo, der Rødt og imamer kan stille seg på geledd i samme bønn om en sann revolusjon.
Vi glemmer jo ikke forløperen for Rødt, AKP-ml, sine medlemmer ga støtte til revolusjonen til Khomeini i 1979, ei heller Mads Gilberts støtte for 9/11. Dagens Moxnes tar bare stafettpinnen videre til neste runde.
En annen venstreaktivist, Lina Aas-Eng, forstår åpenbart heller ikke hvilken trussel ekstremislam er mot ethvert frihetsorienterte menneske og samfunn. Aas-Eng la derfor ut et opprop til signering om å kutte all statsstøtet til HRS, med henvisning til artikkelen om hvilke tanker og planer danske politikere nå sysler med. Krigstypene er:
Nok er nok! Kutt statsstøtten til Human Rights Service (HRS)!
Her heter det at HRS er «en trussel mot vår felles offentlighet». Det pekes på «presseetiske grunnprinsipp», som visstnok trusselen skal omhandle. Vi defineres videre som «dedikert til islamfiendtlighet og konspirasjonsteorier om muslimer i kombinasjon med fødselsrate-retorikk om ‘etnisk norske’, og som bortforklarer høyreekstrem terrorisme som ‘sivilisasjonenes sammenstøt’. Skattepengene våre brukes til å aktivt styrke den høyreekstreme nettkulturen som ekstremisme-forskere og sikkerhetsmyndigheter ellers er bekymret for».
Merk at igjen sauses alle muslimer sammen i en gryte. Man evner ikke å skille på hvem som er våre venner (inkludert frihetsorienterte muslimer), og hvem som er våre fiender. Er ikke akkurat det både pinlig og avslørende?
Men det er jo selvsagt verre at en person man forventet var litt opplyst, da vedkommende skilter med universitetsutdannelse, åpenbart ikke har evnet å ta til seg noen som helst informasjon om politisk islam, vår ideologisk største trussel. Enda verre er det at en partileder på Stortinget, som etter all sannsynlighet vil bli statsråd i en eventuell ny Ap-styrt regjering, også fremstår som mentalt nedsmeltet.
«Les og signer!» roper nemlig Rødtlederen på Facebook 22. mars. Han har altså ikke forstått noe som helst, eller har han nettopp det, og gir blaffen bare partiet vokser og får mer makt?
Rørende omsorg…
Folket er ikke kunnskapsløst, langt derifra. Folk i hele Europa har forstått for lengst at islam ikke er som en hvilken som helst annen religion.
Vanlige folk flest er altså ikke brødhuer når de med rette gir beskjed om at de ikke liker islam, og jeg tar det nærmest for gitt at med islam så tenkes det på moskeer og denne religionens påprakkende symbol i det offentlige rommet, kombinert med all terroren. Som i Frankrike, terrorens episenter i Europa, der folk viser en «total avvisning» av islam: I 1989 var 33 prosent av den franske befolkningen positive til oppføringen av moskèer, mens det samme tallet i 2016 er på små 13 prosent. I 1989 var 31 prosent motstandere av generell islamsk tilsløring. Dette antallet har økt til 63 prosent. Mens i 2013 sa hele tre av fire franskmenn at islam er intolerant og uforenelig med verdiene som er republikkens fundament. Over halvparten mente endog at muslimer er fundamentalister «i sitt flertall». 62 prosent sa at de ”ikke lenger føler seg hjemme som før” i sitt eget land. Dette var altså over to år før det første omfattende terrorangrepet i november 2015. I Belgia sier hele 77 prosent at de ikke føler seg hjemme som før. Vi finner den samme avvisningen av islam i Tyskland. Senest i fjor slo folket beina under Angela Merkels forsøk på å lure folk til å omfavne islam, at «islam hører hjemme i Tyskland»: Hele tre av fire sier nå at «islam ikke hører hjemme i Tyskland».
Og derfor sier majoriteten europeere, 55 prosent, at de ikke vil ha flere muslimske innvandrere til Europa (kun 20 prosent er motstander av en stopp i innvandringen fra muslimske land), og 63 prosent vil heller ikke ha flere moskeer. Islams image i Europa er bankerott.
Men imaget har stjernestatus på Stortinget hos Rødtmedlemmene og den rørende omsorgsfulle partilederen Moxnes. For et svik mot muslimske jenter og kvinner som så gjerne vil leve i frihet her, det samme gjelder homofile muslimer, frafalne muslimer, og frihetsorienterte muslimer generelt.