I dag har Justis- og beredskapsdepartementet sendt på høring forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort. Det heter at forslaget til ny pass- og ID-kortforskrift er et ledd i arbeidet med å modernisere utstedelsen av pass og realisere ordningen med nasjonalt ID-kort med eID. Videre at mange av reguleringsbehovene for nasjonalt ID-kort har direkte sammenheng med reglene for passutstedelse. De to dokumenttypene vil bli utstedt ved samme utstedelsesprosess, ved bruk av samme tekniske infrastruktur og personell, og underlagt samme krav til sikkerhet, saksbehandling og identitetskontroll.
I hovedsak skal stort sett reglene i dagens passforskrift videreføres og bli gjort gjeldende også for ID-kortene, men med ny struktur og tilpasninger til ny teknologi.
Men, utvilsomt skal vi ikke bare tilpasse oss ny teknologi, vi skal også tilpasse oss en «ny befolkning».
Religiøse hodeplagg
Blant annet er det et spørsmål om at det skal være et krav at ørene skal være synlig. I de siste års arbeid med identitetsavklaring, er det blitt mer og mer klart at ørene er av stor betydning. For noen tiår siden ville dette vært et ikke-problem. I dag, inntatt i passforskriften i 2014, er det påbudt at ørene skal være synlige på passbildene. Men nå har vi jo fått «et folk med tro», som Jonas Gahr Støre uttalte det under Muhammed-krisen da den tok av i 2006. Utvilsomt er det hijab-damene som vekker berøringsangst eller, gud bedre, nikab- og burkadamene, som vi skal tilpasse oss:
«I den foreslåtte bestemmelsen om krav til ansiktsfoto har departementet inntatt to alternative forslag – ett med og ett uten påbud om synlige ører for personer som bruker religiøse hodeplagg.»
Vel, da bør departementet først og fremst avklare om hva som kan defineres som «religiøse hodeplagg». Det hadde for øvrig vært på tide.
Ellers kan vi ende vi opp med at at enhver kan påberope seg en eller annen bekledning som religiøs, slik som f.eks. de flyvende spaggetimonstrene, de såkalte pastafarianerne, som har en sil på hodet.
Navnetrekk
Det heter i høringsnotatet at en persons signatur kan brukes som kontrollelement ved tvil om knytning mellom passinnhaver og passet. Men så kommer det:
«Dagens praksis med å kreve latinske bokstaver ved avgivelse av navnetrekk vil ikke bli videreført, fordi det ikke nødvendigvis viser innehaverens naturlige måte å skrive på. For øvrig foreslår departementet å endre begrepet signatur til navnetrekk, i tråd med bl.a. hvitvaskingsforskriftens begrepsbruk.»
Kan det blir «mer norskt»? Et pass med navnetrekk med hebraisk kvadratskrift eller fra det arabiske alfabetet, kanskje vi også skulle snu hele passet – siden hebraisk skrift skrives fra høyre mot venstre?
Hvor norsk er innehaveren av et norsk pass, altså en norsk statsborger, hvis vedkommende ikke vil tilpasse seg vår skrivemåte, som for øvrig er det mest brukte alfabetet i verden? Eller kanskje det rett og slett er slik at det er for enkelt å få norsk statsborgerskap?
Man kan egentlig lure – er dette et krav fra noen, eller er det noen godfjotter bak et skrivebord som mener en slik tilpasning fra Norges side vil «tjene» nye, norske borgere? Hvis man forlanger at innvandrere skal lære norsk språk, må man da også forlange at de skal ha et «norsk» navnetrekk. Husker man for øvrig den gang, i godhetens navn, at barnetrygd til våre nye innbyggere ble utbetalt i fars navn – for ikke å tråkke patriarken på tærne?
Ett annet punkt er gyldighetstid for pass. Her foreligger to alternativer – ett som viderefører ti års gyldighetstid, og ett som reduserer det til fem år. Her må det balanseres mellom ID-faglige argumenter, publikumshensyn og ressurshensyn. Det kan være mange gode argumenter for å korte ned tiden av passenes gyldighet, ikke minst siden tusenvis av pass forsvinner hvert år og det florerer med falske pass – noe menneskesmuglere over hele verden benytter seg av. Det er vel bare å «tilpasse» seg den utviklingen også.
Kan integreringen bli mer «vellykket»?