Danmark vil ta tyren ved hornene. Når land som Qatar, Iran og Tyrkia går inn med penger til å bygge moskeer og spre islam på dansk jord, er det ikke en vennlig religiøse hjelp til muslimer. Regjeringen og støttepartiet Dansk Folkeparti mener tvert om at økonomiske donasjoner kan handle om «å motarbeide og underminere demokrati og grunnlegende frihetsverdier», skriver Kristeligt Dagblad.
Forbudet, som politisk ledelse har arbeidet med siden nyttår, skal ikke bare gjelde enkeltpersoner, private foreninger eller stiftelser, men også statlige myndigheter, som vil bli ført opp på en forbudsliste.
Både gaver, lån, lånegarantier, lån af lokaler, donation af udstyr eller aflønning af personale vil være omfattet.
Frem til nå har ikke statlige myndigheter vært påtenkt å bli ført opp på forbudsliste. I Norge er det nettopp fokus på statlige utenlandske organ som sponser islam i Norge, som Stortinget hadde særlig i tankene i 2016 da flertallet der påla regjeringen følgende:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet, tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»
Mens vi venter på regjeringens konkrete utforming av et forbud i Norge, er jurister til den danske regjeringen bekymret for at et forbud på statlig nivå kan skape utenrikspolitiske problemer.
Ja, vi husker hvordan Erdogan truet Østerrike, da regjeringen der stengte en rekke moskeer i fjor og utviste rundt 60 imamer. Erdogan varslet krig mellom «korsfarere og halvmånen». Noe mer enn de typiske truslene fra islamistisk hold, altså Erdogan, har vi dog ikke sett.
Erdogans storslåtte moské i Gjellerupparken, Århus. Foto: HRS
Les hvordan Erdogan-moské får full politisk oppslutning i Stavanger bystyre.
– Ikke for å hjelpe
Professor Dietrich Jung, som forsker på Midtøsten og Tyrkia ved Syddansk Universitet, gir sin fulle støtte til politisk ledelse.
”For de landene handler det ikke så mye om å hjelpe muslimer som ikke har en moské. Når de investerer i mosképrojekt, er det fordi at regjeringene deres vil fremme en viss politisk og ideologisk dagsorden. På den bakgrunn synes jeg at det er fullstendig legitimt å si at vi ikke ønsker utbredelse av en særlig ideologi i Danmark”, siger Dietrich Jung,
I 2014 åpnet en fullfinansiert sjiamoské i København, nærmere bestemt Nørrebro. Prislapp hele 100 millioner kroner. I 2002 søkte foreningen bak moskeen, Imam Ali-moskeen, Kirkeministeriet om å bli anerkjent som trossamfunn, som gir rett til å hente utenlandske imamer og som gir skattegevinster. Ministeriet var først betenkt, men da foreningen skrev om vedtektene ble det anerkjent som trossamfunn: man bare strøk at moskeen var underlagt Irans øverste leder.
Så kom dette nylig frem: moskeen har selv skrevet inn igjen i vedtektene at den er «underlagt» ayatollahene i Teheran. Regjeringen vurderer nå muligheten for å reise en sak om ettersyn. Iran protesterer og sier at deres religiøse ledere kun er av «åndelig karakter». Ja, vi vet at det er det åndelige som styrer når unge i Teheran dingler i heisekraner.