Det koker i dansk toppolitikk for tiden knyttet til islam og dens ofte medfølgende antivestlige propagandasentraler, moskeene. Nylig kom det frem at danske politikere nå vurderer om land som Iran, Qatar, Saudi-Arabia og Tyrkia, skal nektes å sponse moskeer og dens fasciliteter og imamer. For, som en professor sa det, sponsingen er ikke ment som en vennlig «hjelp» til muslimer, men for at de respektive landene skal skal kunne «fremme en viss politisk og ideologisk dagsorden».
Og det var nettopp den politiske dagsorden til moskeene, diktert fra deres respektive opprinnelsesland, som skjøt fart i debatten i denne runden. I 2014 åpnet nemlig det som skal være en iransk fullfinansiert sjiamoské i København, med en prislapp hele 100 millioner kroner. I 2002 søkte foreningen Ahlul Bait som står bak Imam Ali-moskeen, Kirkeministeriet om å bli anerkjent som trossamfunn, som gir rett til å hente utenlandske imamer og som gir betydelige skattegevinster. Ministeriet var først betenkt, men da foreningen skrev om vedtektene ble det anerkjent som trossamfunn: man bare strøk at moskeen var underlagt Irans øverste leder.
Så kom dette også frem: moskeen har selv skrevet inn igjen i vedtektene at den er «underlagt» ayatollahene i Teheran. Det kokte i Regjeringen da dette ble kjent, og det vurderes nå muligheter for å reise en sak om ettersyn.
Vil rive moskeer
Men det er mer som får det til å koke i dansk politikk disse dager. Samme Kirkeministeriet har i henhold til en tidligere ansatt ikke ført kontroll med moskeene, ei heller krevd at de støtter likestilling og støtter opp om demokratiet, en forutsetning for å bli anerkjent som trossamfunn. Den åpenbare direkte forbindelsen til Iran og alle moskeene til Tyrkia i Danmark, høyner temperaturen ytterligere. Man frykter at eksempelvis Iran-moskeen aktivt spionerer på regimekritikere og ekstremiserer medlemmene. Som kjent er også president Erdogan på islamismens vei, og har i flerfoldige år gjort alt i sin makt for at tyrkere i Europa skal forbli tyrkiske muslimer og ikke assimilere seg i våre frihesverdier.
Socialdemokratiets Lars Aslan Rasmussen ønsker også nå å få vurdert om Kirkeministeriet skal trekke tilbake anerkjennelsen av moskeen som et trossamfunn. Det er da Dansk Folkeparties markante talsperson for verdier, Martin Henriksen, sier det lige ud:
Han ønsker, at moskéen bliver lukket og revet ned.
»Iran er et islamistisk, totalitært styre. Jeg kan ikke se, at der er et eneste argument for, at de skulle have lov til at bestemme noget som helst i Danmark,« siger han.
Tyrkias Direktorat for Religiøse saker, Diyanet, ligger også tynt an, sier Henriksen. De tyrkiske moskeenes imamer er utsendt av Diyanet, akkurat som i Norge, i eksempelvis Stavanger. De mottar ordre fra Diyanet om hva som skal være budskapet i eksemplevis fredagsbønnen. Flere tyrkiske moskeer etterforskes også for spionasje i Erdogans tjeneste.
“Hvis vi river den iranske moske ned, så vil det næste logiske skridt være at gå efter de tyrkiske moskeer. Helt sikkert,” siger Martin Henriksen. Tyrkiet har indtil videre 30 moskeer i Danmark.
I det minste: bort med kuppel
Henriksen poengterer at islamistiske regimers verdigrunnlag som er «uakseptabelt i dansk sammenheng», og sier videre dette:
“Enten så skal de rives ned, hvilket vil sende et meget stærkt signal, eller også så skal bygningerne bruges til andre formål. Fremstår bygningerne udadtil som en traditionel stormoske med kuppel og det hele, så skal det væk. Det er ubehageligt at se på, når man ved, hvilke værdier og principper de repræsenterer,” siger Martin Henriksen.
Erdogan har tidligere truet med «krig» mellom «korsfarere og halvmånen», da Østerrike besluttet å stenge moskeer og utvise arabiske og tyrkiske imamer. Det ble med truslene.
Hovedillustrasjon: HRS