Egentlig handler ikke lokalvalget om president Recep Erdogan i det hele tatt, men likevel har valget handlet mest om han.
Erdogans parti, AKP, som har sittet med makta i Tyrkia de siste 17 årene, kan ha tapt de to største og symbolsk viktigste byene, Ankara og Istanbul. Men nesten ett døgn etter at valglokalene er stengt, blir ikke partiene enige om hvem som har vunnet.
Natt til mandag hevdet AKP at deres representant hadde vunnet Istanbul, men da hadde allerede kandidaten fra landet største opposisjonsparti, CHP, stilt spørsmål ved opptellingen som ble rapportert av Tyrkias statskanal. Ifølge CHP tilsa målingen at AKP hadde tapt.
Men vi snakker små marginer. Ifølge den siste målingen som er offentliggjort, skal det være 4.000 stemmer som skiller kandidatene fra CHP og AKP i Istanbul – hvor det skal være rundt åtte millioner stemmeberettigede.
Økonomisk krise
Lokalvalget utviklet seg mer og mer til et valg for eller imot Erdogan. Det skyldes ikke minst Tyrkias økonomiske situasjon, som de siste årene har gått inn i en alvorlig krise.
Den overopphetede økonomien i Tyrkia er stort sett Erdogans egen skyld. Han har fokusert på kortsiktig økonomisk vekst, beordret lav rente for at bedrifter kunne låne penger og fortsette den økonomiske veksten, som har ført til en voldsom inflasjon og svekket valuta.
På slutten av fjoråret tapte den tyrkiske lira 40 prosent av sin verdi i forhold til amerikanske dollar. Det har ført mang en tyrkere i personlig krise, fordi det er vanlig å ta opp lån i utenlandsk valuta, først og fremst dollar. Når den tyrkiske lira taper verdi, blir lånene dyrere å betale. Samtidig svekkes kjøpekraften. Tyrkia har et markant underskudd på betalingsbalansen, for den økonomiske veksten har gitt tyrkerne stor appetitt på importerte varer fra utlandet – men landet importerer langt mer enn det eksporterer. Og Tyrkias viktigste eksportmarkeder, Syria, Libanon og Irak, er alle i konflikter som tilsier mindre import. I tillegg innførte president Donald Trump sanksjoner overfor Tyrkia ved en fordobling av tollsatsene på stål og aluminium.
Den økonomiske utviklingen i Tyrkia har fått selv trofaste AKP-velgere til å rynke på nesen.
Da måtte mektige Erdogan hive seg rundt. Han har turnert landet rundt i denne lokalvalgkampen og holdt opp til åtte valgmøter om dagen – med ett mål: flytte fokuset vekk fra økonomien.
Identitet og verdier
Erdogan er ikke kjent for å gi noe ved dørene, og han vet å bruke makta.
Inflasjonen, hevder Erdogan, skyldes en økonomisk krig mot Tyrkia fra fremmede makter. Dermed forsøker han sannsynligvis å få landets borgere til å stå samlet mot en ytre fiende, der han har nevnt USA med navn. Ved å kalle dem «fremmede makter» viser han indirekte til hvor lite godt de ønsker Tyrkia, og at det bare er han og hans parti som vet hvem de er og hvordan de skal tas.
For virkelig å vinne velgernes hjerte, har han heller ikke hatt noen problemer med å vise massakre-video fra terroren på New Zealand, der 50 mennesker ble drept i to moskéangrep. Og det selv om Erdogan nok er klar over at videoer fra denne terroren ble erklært forbudt fra newzealandsk politi. Erdogan vet hva han driver med, han utnytter islam – dertil i en mer og mer konservativ tolkning – til å binde folket sammen i hans verdisett. En identitetsfelle, vil kanskje noen si.
Erdogan mister grepet?
Erdogans taktikk fungerer kanskje på landet, men i storbyene er nok globalisering Erdogans største fiende. På landsbasis viste da også siste opptelling at AKP hanket inn 45 prosent av stemmene mot CHPs 30 prosent. Men tapet av Ankara og spesielt Istanbul er å anse som et gigantisk nederlag for Erdogan.
Erdogan er fra Istanbul, så å tape denne byen vil være et ekstra nederlag for han. Og det selv om Erdogan vet at han på landsbasis er mektig populær, for det er vel stort sett populæriteten han styrer på.
Samtidig har det vært en rekke påstander om at valget ikke var rettferdig. Flere av opposisjonens kandidater er fengslet, og de statskontrollerte mediene skal ha gitt langt mer taletid til regjeringens kandidater.
Så får vi se om en fintelling av stemmene vil slå ut til fordel for AKP eller CHP. Jeg har vel mine mistanker.