Vi har møtt mannen bak den verdensberømte karikaturen av en terrorist, Kurt Westergaard. Vi har møtt mannen bak Muhammed som rundkjøringshund, svenske Lars Vilks. Og nylig besøkte vi Lars Hedegaard, forfatter av en rekke bøker om islam, tidligere avisredaktør og redaktør for forlag, begge på venstresiden, og en av grunnleggerne av danske Trykkefrihedsselskabet. Alle de tre nevnte er forsøkt drept av islamske terrorister. Alle tre, på skandinavisk jord. De kunne med andre ord like godt vært døde i dag.
Kurt Westergaard, foto HRS
Dette vekker ikke særlig oppmerksomhet i norsk presse. At man risikerer å bli drept for noen streker eller ord på papiret. Men vi bryr oss, derfor har vi satset på denne serien med disse tre mennene som alle har passert 70 år og som lever med intens sikkerhetsberedsskap rundt seg. Døgnet rundt.
Lars Vilks, foto HRS
Intervjuet med Lars Hedegaard er, som de to andre intervjuene, fanget på lydbånd. Det er tidkrevende å skrive ut to til tre timers samtale, men det er slik vi gjør det. Deretter er det alle andre kilder som skal sjekkes, som tidligere artikler og bøker.
Intervjupersonen skal ivaretas på aller beste måte, og har selvsagt siste ord i sin makt før intervjuet publiseres. Hedegaard kommer på trykk om lag en til halvannen uke etter påske, som alltid ledsaget av foto av høyeste kvalitet.
Fikk du med deg anmeldelsen av Hedegaards siste bok, Fragmenter av Danmarks historie 2020 – 2031?
Illustrasjon HRS
Vår frue
Vi var nok mange som satt med en indre alarm- og katastrofeberedsskap foran TV-skjermen mandag kveld da flammene slukte taket og spiret på Notre Dame. Følelsen av katastrofe er på flere nivå. Det symbolske, tegnet i tiden, på at eliten ikke evner å ivareta det viktigste vi har, for Notre Dame er blant de historisk viktigste monumentene i Europa, et monument som forteller oss hvem vi var, og for de fleste av oss også hvem vi vil være i dag. Vi er alle, ateister inkludert, et produkt av en høyverdig kristen kultur. Kristendommen er en del av DNA-et vårt som nasjon og som individ. Notre Dame er kristendommen og dens europeiske hjerte. Uansett hvor ignorante våre biskoper og politikere er til denne avgjørende arven.
Følelsen av katastrofe blir ikke mindre med tanke på at brannen kan være påsatt. Lenge før brannen var slukket meldte gammelmedier at brannen ikke var påsatt, altså mens flere hundre brannpersonell kjempet med livet som innsats mot flammene kunne medier «avblåse krisen». Troverdig? Neppe mange vil mene det. For ikke ytterligere å skape uro i en fransk befolkning, der betydelige deler av den i måneder har kjempet mot den statlige overmakten i gatene for å prøve å sikre bedre levekår, er det siste de nå trenger usikkerhet om hvorfor Vår frue gikk opp i flammer. Vi andre som ikke er franskmenn, men europeere, trenger også å vite hva som forårsaket ødeleggelsen. Det er nok å minne om at kirker i Frankrike rammes av vandalisme daglig, inkludert branner. Vi trenger fakta, ikke spekulasjoner eller rykter som gjøres til falske sannheter på sikt.
De tre herrene og Vår frue har noe til felles: de er alle søkt utslettet, sistnevnte kan være grunnet ignoranse og mislighold. De er alle symbol på et Europa på vei ned, et Europa som er vanskeligere og vanskeligere å gjenkjenne for hvert år som går. Som når biskopen og ordføreren jubler fordi et bedehus blir til moské. Intellektuelt må dette være et mislighold av høyeste rang. Man tror knapt det er mulig. Ignoransen overfor de tre heltene som lever i ufrihetens tegn hver eneste dag, gjenspeiler det samme intellektuelle forfallet hos dem med makt.
Ytringsfriheten er den viktigste bærebjelken i vårt samfunn. Bjelken er under økende press og angrep. Derfor trengs opplyste borgere. Borgere som vil det gode. Som setter Norge og Europa først. Som setter friheten først.
Vi går nå inn i dagene der den viktigste kristne høytiden skal feires. Dette er også en fin tid å minne hverandre om hva som står på spill for kristenhetens historisk viktigste kontinent, Europa. Hva ønsker vi Europa skal være i nær fremtid, som i «Hedegaards» 2031? Hva vil vi?
Vi lever i en skjebnetid. Da gjelder det å være på vakt, på verdivakt.
God påske!