– Vi har alltid vært nyskapende, og i første omgang tester vi ut dette i april. Bakgrunnen er at det bor ganske mange folk i Vesterålen som snakker arabisk, sier redaktør Geir Bjørn Nilsen ifølge NRK.no.
Vesterålen består av fem kommuner, Sortland, Hadsel, Andøy, Øksnes og Bø, med til sammen ca. 30.500 innbyggere. Regionen har i overkant av 3.000 i innvandrerbefolkningen (innvandrere og etterkommere), hvorav i underkant av 600 kommer fra land med arabisk som morsmål, det vil si ca. 19 prosent innvandrerbefolkningen. Disse er fra Somalia, Syria, Irak, Sudan, Libanon, Marokko og Algerie (og vi kan kanskje også ta med noen fra Eritrea, der Rashaida snakker arabisk). Sammenlignet med befolkningen totalt utgjør de rundt 2 prosent.
«Fantastisk tilbud»
Faksimile fra sak på vol.no
Vi får vite at det er Hasiba Alsayed fra Syria, tidligere journalist og redaktør for et familiemagasin i Dubai, som oversetter saker «hun mener er relevante for andre med arabiskspråklig bakgrunn». I tillegg har hun fått i oppdrag å skrive artikler på norsk og arabisk som «gjelder og spesielt interesserer innvandrere».
– Dette er et fantastisk tilbud, særlig for dem som ikke har lært seg så mye norsk ennå. Det gjør at innvandrere kan bli mer engasjerte i det som skjer i nærmiljøet og få med seg det som skjer, sier hun, og fortsetter:
– I dag jobber jeg med en artikkel om undervisning i arabisk for elever på Sortland barneskole som har arabisk som morsmål.
Da kan vi jo legge til at det i Vesterålen til sammen er om lag 160 syrere (tall fra 2017), altså 0,5 prosent av befolkningen eller 5 prosent av innvandrerbefolkningen (som den femte største innvandrergruppen). Så kan vi jo tenke oss at alle med arabisk som morsmål har samme interesse, altså at det er uinteressant om du er fra Somalia eller Libanon, men i så fall burde kanskje denne felles interessen heller handle om å lære seg norsk og ikke bruke så mye ressurser på arabisk «som morsmål»?
Dessuten utgjør innvandrerbefolkningen fra Litauen den største gruppen, og burde ikke de få tilbudet på litauisk (som utgjør over 1 prosent av befolkningen i Vesterålen)? Polakken på polsk? Taiher på thai? Til sammen representerer disse i underkant av 800 personer (26 prosent) av innvandrerbefolkningen i Vesterålen.
Brokete vei
Det er en brokete vei Vesterålen Online har begitt seg inn på, og foreløpig har det heller ikke gitt det store utslaget.
– Det er brukbar trafikk på artiklene, men ikke de helt store tallene ennå. Dette tilbudet rullet vi ut uten å slå på stortromma først, så vi får se hvordan det går etter hvert, sier redaktør Nilsen.
Men han er usikker på om andre aviser vil følge deres eksempel.
– Det har jeg ingen formening om, men det griper litt inn i den vanskelige integreringsdebatten, sier han, og legger til:
– Mange mener vel at de som kommer til Norge som flyktninger må lære seg norsk, og det er jeg i utgangspunktet enig i. Men så er det en gang sånn at norskkunnskapene er varierende, og vi fikk lyst til å sjekke om dette er noe folk vil ha.
I utgangspunktet er det helt uproblematisk at lokalaviser velger stoff til avisene på andre språk for å sikre viktig informasjon til nye borgere, men de samme mediene bør tenke nøye gjennom hva som er viktig informasjon – og de bør tenke nøye gjennom hvordan de skal unngå forskjellsbehandling av ulike befolkningsgrupper.
Dessuten handler det ikke om hva «folk vil ha», selv om Vesterålen Online vil ha flere lesere, for «folk» i så måte blir en grov generalisering. Det kan vel så mye fungere som å «pisse i buksa for å holde seg varm», da det kan bidra til at arabisktalende ikke opplever samme behovet for å lære seg norsk. Det kan bli lesere som er «dyre i drift» etterhvert.
Og til slutt: Hvorfor bedriver Sortland barneskole undervisning i arabisk for elever som har såkalt arabisk «som morsmål»? Tror de fortsatt på myten om at hvis disse barna lærer seg (det gamle) morsmålet så vil (det nye) morsmålet komme lettere? Eller vil det, som flere pedagoger hevder (inkludert meg selv), ende opp personer som er halvspråklige – de lærer verken det ene eller andre godt nok. «Kebabnorsk» som det heter på folkemunne.
Det er kanskje like lurt å holde lankene unna «den vanskelige integreringsdebatten» og forholde seg til at i Norge er kravet at vi behersker norsk.