Som vi kunne fortelle mandag kveld, fikk vi bakoversveis da vi så kommentarfeltet hos Telia på Instagram under en reklamefilm om frihet. I filmen tar en ung kvinne hijaben av, en annen tar den på.
Muslimer i hopetall gikk berserk i kommentarfeltet som knapt tåler dagslys. Vi i HRS har aldri sett maken til lavmål og grovhet, inkludert trusler om drap. Politiet ble koblet på saken, noe som sier en del om alvoret.
Da vi benket oss foran skjermen i går kl 19, Dagsrevy-tid, så vi det som en mulighet at dette kunne bli et tema for NRK-nyhetene. Og, jo da, det ble det, og det ble akkurat like ille som vi hadde fryktet: NRK klarer nemlig ikke å håndtere islam, ikke i det hele tatt.
NRK bruker én kilde i reportasjen. Én. Og hvem er så det? Det er Thomas Haile, styreleder i Islams lære og metode. Han er konvertitt fra Eritrea, og gruppen han representerer står for klassisk islam: kjønnsegregering, hijab, og du kan selv fylle ut resten. Vi snakker om nidkjære studier av koranen, Muhammed og hadith. Men for NRK er han kun en helt ordinær muslim, må vite.
Og Haile leverer varen NRK åpenbart ville ha:
«Jeg kaller det avskyelig fordi Telia har vært selektive i hvordan de fremstiller frihet. Jeg tenker på da en kvinne tok av hijaben, kontra hun som tok den på. Kvinnen som tar av hijab, virker tilsynelatende mer glad. Og hvis man kan kalle det, fri. Den som tar den på, virker lei seg. Det bekrefter den avskrekkende teorien om at hijab er tvang, og at å ta den av er lik frihet.
Dette er altså nivået NRK i 2019 fortsatt har lagt seg på.
Da er grunnlaget lagt for programleder Atle Bjurstrøm, som har invitert Telia ved adm.dir. Abraham Foss. Spørsmål 1 lyder: «En kvinne tar av hijaben, en annen den på. Hva er budskapet deres?»
Foss: «Budskapet er at vi heier på kraften i enkeltmennesket til å foreta selvstendig valg. Å kunne føle trygghet og frihet til å kunne være seg selv. Dette er en av mange scener hvor vi viser nettopp det å kunne velge å ta på hijaben eller ta av hijaben.
Neste spørsmål lyder slik:
Bjurstrøm sa faktisk: antydning til smil hos kvinnen som tar av hijaben, og en sterk grad av alvor hos hun som tar på seg hijaben, men oversetterne hos NRK er ikke nødvendigvis presise alltid.
Foss: «Vi har valgt å forsøke å fremstille en scene hvor vi viser respekt for dette viktige hodeplagget for veldig mange. Ved å vise det på den måten, da hun tar det på, er det vår måte å vise at vi behandler det med respekt, og så er det et annet bilde fra hun som tar den av.»
Bjurstrøm: «Kan du forstå reaksjonene?»
Foss: «Vi er åpne for å bli kritisert for form og virkemidler, det må vi alltid være. Det vi ikke er så åpne for, er det som er budskapet vårt, nemlig at vi legger vekt på enkeltmennesker, og heier på enkeltmenneskers mulighet til å ta egne valg.»
For fjerde gang
NRK har jo allerede valgt side, så her må Foss kjøres mer. Bjurstrøm spør derfor om Telia, da de lot den ene være alvorlig, den andre ikke, tenkte Telia da på at det kunne avstedkomme reaksjoner?
Foss: «Vi har valgt ulike scener som viser ømtåelige temaer.»
Bjurstrøm avbrytrer: «Men la oss snakke om denne scenen nå, for der er det to ulike ansiktsuttrykk og det har skapt reaksjoner. Så dere det på forhånd, at det kunne komme?
Foss: «Nei, jeg må innrømme at vi var klar over at vi ville kunne få reaksjoner, men bredden og spissingen av debatten i begge polariserende retninger, det har blitt noe sterkere enn det vi forventet.»
Bjurstrøm: «Har dere behov for å endre noe med den filmen nå, eller vil den kjøres ut i like stor grad?»
Foss: «Nei, vårt underligende budskap er at vi kommer til å jobbe videre med det. Det er en kampanje som kommer til å gå over tid, det vil inkludere mange elementer, og den vil bli tilpasset underveis også, men det underliggende budskapet, står vi fremdeles veldig sterkt på.»
Bjurstrøm: «Kan du si noe om den vurderingen dere la på bordet da dere valgte akkurat hijab?»
Foss: «De vurderingene… Vi har valgt å ta flere scener som er av mulig kontroversiell art. Og det er nettopp for å få frem at det er mange enkeltmennesker som opplever netthets som en konsekens av at man tar egne selvstendige valg. Og da er dette en av flere scener.»
Bjurstrøm: «Har dere fått mer uttelling for reklamen enn dere så for dere på forhånd?»
Foss: «Det er både og, for det er både en krevende situasjon å stå i for de ansatte. Men det er også viktig for oss å være en del av det samfunnet vi er i og ha en stemme inn for å vise frem dette budskapet.»
Dette var det hele, og ikke ett ord eller referanse til de ekstreme utsagnene og truslene i sosiale medier som ligger åpent i dagen, som her på rights. Fire ganger valgte Bjurstrøm heller å terpe på moralen til Telia: hvorfor viste Telia en kvinne som tar av hijab med «antydning til smil», mens det andre i alvor tar på seg hijaben. Den femte gangen handler det om hvorfor Telia valgte «akkurat hijab».
Valget av Faten i hijab
Tro hvilke vurderinger som lå bak NRKs valg av Faten som programleder i hijab? Og tro hva vurderingene er alle de gangene hijab presenteres i beste sendetid?
Det er ikke noe å lure på. Sjefen sjøl, Eriksen, har sagt det i klartekst:
– Med fare for å starte diskusjonen, så er det jo sånn at det er jo noen ting i verden som er rett og noe som er galt. Og vår oppgave, som jeg er veldig opptatt av overordnet, er at vi skal styrke demokratiet, vi skal styrke integrasjonen, vi skal være limet i samfunnet, vi skal jobbe for aksept av mangfoldet og forskjellighet.
Og i dette mangfoldet har hijab og moskéislam en sentral plass.
Og hvordan NRK skal bidra til integrering? Hva er tiltakene, annet enn å gi islam mer makt – som jo er et ekstremt anti-integreringstiltak?
Bidra til integrering er nok først og fremst rettet mot nordmenn: Vi skal manipuleres kontinuerlig til å akseptere «mangfoldet», uansett om mangfoldet er i strid med likestilling, likeverd, ytringsfrihet og menneskerettigheter generelt. Det var jo ikke minst dette kommentarfeltet hos Telia dokumenterte grundigere enn nærmest noensinne.
Og kommentarfelt som dette får med NRKs vinkling støtte, og deltakerne vil med det føle seg enda tryggere på å fortsette i samme stil: trusler nytter. Man får «respekt», dertil hos statskanalen. Altså bidrar NRK slik ytterligere mot integrering.
Og dette finner Stortinget seg i, nemlig at våre frihetsverdier, som eksempelvis den «hellige» likestillingen mellom kjønnene søkes torpedert av statskanalen?