Gammelmediene ynder få aktører til å gå i en felle som siden kan konstrueres til en konflikt. Så også i dag på Politisk Kvarter (NRK P2). Her ble statsminister Erna Solberg (H) konfrontert med om hun vil hente hjem barna til IS-krigere. For det har Fremskrittspartiet sagt at de ikke vil, nemlig!
Foreldreløse barn
Til tross for at Solberg forsikret om at vi ikke skal hente IS-krigere til Norge, ei heller kvinnene, altså IS-mødre, så ble hun presset inn i et hjørne: For hva med barna? Og for riktig å presse på, så ble det vist til en sak i Aftenposten som handler om fem norske søsken, i alderen ett til syv år, som er alene i en flyktningleir i Syria.
«Far er død, mor er forsvunnet. De sitter i en interneringsleir nord i Syria. De to eldste er født i Norge og snakker norsk. Erna Solberg, dere har tidligere sagt at det ikke er aktuelt å hente hjem disse barna nå. Står du fortsatt på det?», spør programlederen.
Om far er død, er ikke bevist. Ifølge Aftenposten er det snakk om 31 år gammel afrikansk mann som kom til Norge som tenåring og som sluttet seg til IS «for noen år siden». Og informasjonen om mannens identitet har Aftenposten fra en venninne av barnas mor – som nå passer de fem barna i leiren. Og at mor er «forsvunnet» betyr ikke at hun ikke «plutselig» dukker opp igjen – kanskje like raskt som barna eventuelt blir hentet til Norge. For det er vel liten tvil om at man har lært en del av systemet med såkalte enslige mindreårige asylsøkere. Foreldreløse barn, det stikker rett i hjerterota til de fleste – man hadde man brukt det vi har fått tildelt over snippen også, så vet vi at mange av disse langt fra er foreldreløse.
Solberg prøvde så godt hun kunne å forklare at Norge, i samarbeid med andre land (hun nevnte Sverige, det er ikke betryggende), prøver å finne systemer som kan tilsi at spesielt foreldreløse barn skal ha mulighet for å komme hjem igjen. Men problemene står i kø.
Problematisk
Noe av det vanskelige er hvordan identifisere barna? Hvem er de egentlig? Solberg viser til at barna som omtales i Aftenposten ikke var kjent for myndighetene. Hun viser også til at det ikke er aktuelt for frivillige organisasjoner og drive med DNA-testing. Og så: Hvordan få disse barna ut? Det er også komplekst, påpeker Solberg.
«Jeg forstår at du vil gjøre det veldig komplekst», skyter programlederen inn, og fortsetter: «Det tenker jeg at lytterne også forstår, at dette er vanskelig å få til i praksis. Men dere har tidligere sagt at det ikke er aktuelt å hente hjem igjen disse barna. FrP har vært veldig skeptiske, men nå har de snudd og ønsker å hente hjem de foreldreløse ungene. Alle foreldreløse under 18 år?»
Solberg prøver igjen å få frem at dette ikke er enkelt, selv om nok også hun skjønner hvor programlederen vil: For barna er nå én ting – og ikke kjed oss med «praksis», liksom – for kan vi få fart på den potensielle konflikten mellom FrP og Høyre? Så kan Venstre og ikke minst KrF kaste seg på – og snart skal sistnevnte ha Landsmøte, der må jo Regjeringen gi dem «en god velgersak». Hva er vel bedre enn de små uskyldige barna som foreldrene har «kastet inn» i det mildt sagt tragiske IS-systemet? KrF kan sikre dem hjem igjen, og den humanitære glorien kan atter skinne.
Konsekvensene, ja, se det får statsminister Solberg ta seg av. Og hun prøver igjen: Er de reelt foreldreløse, eller vil foreldre/ne dukke opp igjen – og forlange familiegjenforening med sine barn? Solberg viser til at vi må sikre at ikke IS-krigere kommer med på lasset.
Barn er vel barn?
Tro dog ikke at programlederen gir seg: «Jeg skjønner, men kan jeg bare få avklaringen: Ønsker du i utgangspunktet å hente hjem alle norske foreldreløse barn under 18 år?»
Solberg påpeker igjen at foreldreløse barn er et tema, men at de ikke har gått så konkret på alder. Det handler igjen om at de fleste barna i Syria ikke er så gamle, forklarer Solberg, og viser til at de fleste av dem er født i Syria. Men, som hun igjen understreker, Norge har ikke oversikt over hvem det er eller hvor de er, så dette er et krevende arbeid.
Programlederen «skjønner», men spørsmålet vitner om hun ikke vil skjønne: «Men hvis det finnes et barn med en mor, så vil ikke det barnet få lov å komme hjem til Norge?»
Sånn ja, da har vi nytt mediestoff utover: Forskjellsbehandling av barn! Foreldreløse barn er verdt å hente hjem, barn med foreldre er ikke verdt det. Nytt konfliktstoff. Uten å ta hensyn til konsekvensene.
Berømmelig nok beholder Solberg roen, for programlederen opptrer som å snakke til en vegg. Jeg vil tro at de fleste lytterne til Politisk Kvarter har tatt Solbergs poeng for lenge siden, og Solberg viser til at barn er foreldrenes ansvar. Underforstått: Har du valgt å ta barna eller føde barn i IS-systemet, så får du også ta konsekvensene av det. «Derfor prioriterer vi å se på foreldreløse barn,» forklarer Solberg.
Og hva blir mediesaken (og NTB-sak, må vite): «Erna Solberg åpner for å hente hjem barn av IS-krigere».
Dermed er ideen plantet: Regjeringen vil hente de norske barna i Syria hjem til Norge – og mediene er nok allerede i gang med å ringe kritiske røster i FrP samt gloriebærerne i KrF og Venstre. Så kan vi bare glede oss til de samme mediene gyver løs på politikere og andre for å høre hvordan dem har tenkt å sikre at ikke IS-krigere og -sympatisører kommer tilbake til Norge? Vel, ikke hold pusten.
Det internasjonale samarbeidet som Solberg viser til bør få på plass en regel umiddelbart: Barn som eventuelt hentes tilbake, uansett hvilket land i Europa, vil ikke ha rett til noen form for familiegjenforening av foreldre eller personer over 18 år. Først da kan vi tenke på å ta barna tilbake.