Av og til må man ta et skritt tilbake for bedre å kunne skue hva som skjer. Dette er tiden for akkurat det.
Norge er et demokrati. Demokrati er basert på at ulike stemmer kommer til ordet. At ulike fakta og «fakta» kan brynes mot hverandre, alt i den hensikt å skape et best mulig samfunn for flest mulig. Rart å måtte si det, men det trengs faktisk i disse dager, da «jakta» på HRS igjen er igang. Dette er den etterhvert godt kjente repetisjonen et par ganger i året som har foregått siden 2002 (sic), og den går på tvers av partigrenser. Minus Ap og FrP.
Nå slenger et særdeles ivrig Høyre seg med i jakten, sammen med Rødt og islamister (ringer ingen bjeller i høyreboksen?), i den løgnaktige og virkelighetsfjerne gjørma de selv konstruerer. Alt for å dekke over vår miserable tid, miserabel i den forstand at politikere over nesten hele fjøla vet at de tok feil, de forstod ikke. Analysene var ønsketenkninger uten fakta og forståelse, og derfor ble hele politikken en sann falitt. De vet det. Så uendelig godt. Derfor er de nå like desperate som høns når reven lusker rundt inngjerdingen. De er villige til det meste for å overleve, som å rett ut ljuge, som indirekte å omfavne totalitære krefter som har programfestet alt de selv ikke angivelig står for.
Heidi Nordby Lunde var FrP-er, av den ultraliberale arten, du vet, fri flyt kloden rundt. Så tok Carl I. Hagen i sin tid grep om disse utopistene på Bolkesjø i 1994, og vips, dette segmentet løp til naboen, altså til Høyre. Også Lunde gjorde det.
Som vi (dessverre) vet, er det lite tak i Høyre hva gjelder verdikampen som foregår der ute på bakkenivå og helt inn i toppolitikken. Islam er alle disse steder. Lunde og Høyre er ikke interesserte. De sier aldri et «skjevt ord», altså aldri et kritisk og fornuftsbasert ord, mot den utviklingen i Norge som vi, vanlige folk, hele tiden observerer: Islams vekst. Det som kan omtales som «den kulturelle revolusjonen». Bare å bruke sistnevnte betegnelse får dette segmentet til å gå fullstendig i fistel. Vet de hva som ligger i en slik betegnelse?
Vi ba leserne våre i 2017 om å hjelpe til å dokumentere nettopp den kulturelle revolusjonen, som at kirker og bedehus blir til moskeer – aldri motsatt -, at det offentlige rommet stadig fylles av mer islam i form av moskeer, påkledning og fremtoning, av terrorsikring ved de unevnelige koranklossene, politikere som flittig frekventerer moskeer for å sanke stemmer, et MSM som konstant fremmer halleluja-islam. Men at innvandringen endrer Norge kan være så langt mer, nei, se det fikk ikke så mange med seg. Har man sagt et «skjevt ord» om islam, er det bare å marsjere i skammekroken.
Hun har aldri bidratt
Vi sa den kulturelle revolusjonen. Vi snakker ikke om muslimer, men islam. Dette vet enhver som har fulgt med i timen. Men både Ap, ved Jonas Gahr Støre, står i Stortinget og lyger, og Lunde er ikke bedre. Gahr Støre i 2017 – fra talerstolen i Stortinget:
– De driver med stigmatisering av innvandrere og muslimer, som nå skal fotograferes og henges ut på nettsider.
Skvatt du av presisjonsnivået og sannhetsgehalten? 
Da går vi tilbake til Lunde i Høyre. Hun har, så vidt meg bekjent, aldri skrevet ett eneste ord med bekymring over ekstrempatriarkalsk moskéislams fremvekst i Norge (men hun er sikkert feminist på sin hals, selvsagt). Jeg har aldri registrert noen som helst bekymring for islam i Norge fra hennes side. Nada, ingenting. Jeg mistenker derfor at hun vet særdeles lite om islam. Eller gir totalt blaffen av hensyn til egen karriere. Ikke minst ble denne mistanken ytterligere styrket da jeg så denne statusen på hennes Facebookside. Lunde gikk ut av sitt gode skinn fordi vi formidlet dansk politikk: Der vurderes det nå å stenge og eventuelt rive 31 moskeer. 30 av dem skal være styrt av Erdogan, én av ayatollahene i Iran. Og Lunde har ikke ett kritisk ord å si om disse despotene! Ikke ett! Moskeer som aktivt ødelegger for integreringen av «deres egne» i våre demokrati, og dertil også utgjør en trussel i forhold til både terror og spionasje. Ikke ett kritisk ord! Og egentlig er jeg ikke overrasket, for igjen, det kommer aldri bekymrede ord om denne mørkleggingen av vårt samfunn fra et visst hold. Lunde og Høyre vil jo så gjerne beholde sine pene, moralsk opphøyede – visstnok – lanker.
Dette er folk tilhørende vår tids største svikere av frihet og demokrati. Det går nemlig ikke an å leve i 2019 og late som om ikke vårt frihetsgrunnlag er truet. Å gjøre det, er en moralsk forbrytelse.
Lunde og hennes like bør også svare på følgende: Når det skjer terrorangrep mot kristne i Midtøsten og Afrika, hva er karantenetiden for å kunne omtale at ekstreme kirker (ja, vi vet jo at de knapt finnes, men likevel), kan omtales? Vi hadde denne artikkelen klar torsdag kveld før moskéangrepet i Christchurch dagen etter, med tanke på å publisere den nettopp påfølgende fredag morgen. Den kom altså ikke, og alle vet nå hvorfor. Men dansk politikk og stenging av titalls moskeer er en oppsiktsvekkende nyhet i det løpende nyhetsbildet. Like fullt ventet vi i seks dager – til Lundes «fortvilelse», for i hennes verden skulle den aldri vært publisert, eller?
Vi ser frem til den dagen da politikere som Lunde velger å se verden slik den faktisk er. Bare for å understreke det: Mang en moské i Norge tåler ikke et humanistisk og medmenneskelig innsyn. Har hun noensinne brydd seg om akkurat det? Nei, det har hun ikke, i alle fall ikke offentlig.
Og: Har Lunde fremdeles ikke forstått det helt grunnleggende ved organisert islams dominans og totalitæritet, eller er det bare det vanlige skuespillet fra politisk hold som vi bivåner – i all sin stank? Ikke vet vi, men vi ser sandkassa. Vi ser de billige og usanne poengene som søkes innkassert for å tviholde på posisjonen i politikken, en posisjon det skal bli vanskelig å være stolt av den dagen man ser at livet er på vei inn i aller siste fase: Tilbød jeg mine omgivelser sannhet? Eller levde jeg på – og aktivt fremmet – løgn og bedrag. Og atter løgn og bedrag.