Det er påfallende, og det er ikke første gang vi registrerer fraværet av reaksjoner fra muslimske ledere og samfunnsdebattanter når ikke-muslimer utsettes for vanvittig terror av muslimer. Og motsatt: når muslimer drepes, som under vanviddet i to moskeer på New Zealand, er det ikke måte på reaksjoner. Ja, reaksjonene går ut av alle proporsjoner, som frilynte påstander om omfattende hat mot muslimer i Norge som må bekjempes med handlingsplan fra politisk lederhold. Dette skrev nemlig Islamsk Råd Norge i etterkant av New Zealand-terroren:
Islamsk råd Norge har i årevis etterlyst en konkret handlingsplan mot muslimhets og hatkriminalitet. I de seneste årene har også flere organisasjoner etterlyst dette. Vi ser på dette som svært positivt da vi opplever at hetsen har økt i omfang.
Terrorangrepet mot 2 moskeer i New Zealand ble igjen en tankevekker for veldig mange om å bekjempe høyreradikalisme. All ekstremisme må bekjempes, det skal være null toleranse mot hetsing.
I tillegg fikk IRN kronikkplass i Aftenposten med de samme påstandene om muslimhets og krav om handlingsplan.
IRN deltok også i minnestund for ofrene på New Zealand foran Stortinget. Også Erna Solberg, en prest fra Oslo domkirke og en imam stilte opp på markeringen, som var arrangert av muslimer som står bak Hate Replace. Sistnevnte sa dette til NRK:
– Mange muslimar føler seg utrygge og redde. Det er mykje muslimhat og islamofobi. Nok er nok. Det er verkeleg eit behov for å gjere noko med det, ikkje berre snakke om det, seier Susann Nikkerud (19), muslim og feminist.
Går man på IRNs hjemmeside er det ikke et ord å lese om massakren på Sri Lanka. Ikke ett.
Tar man turen til moskeen til Det islamske forbundet, Rabita (Brorskapets bastion i Norge), er det også helt taust om Sri Lanka-massakrene av 359 personer, de fleste drept i kirker. Slik ser frontsiden til rabita.no ut
Her ser man et tydelig budskap, som dateres 15. mars, og som altså ligger på frontsiden til nettstedet den dag i dag:
Rabita fordømmer terrorangrepet på flere moskeer i New Zealand på det sterkeste.
Våre tanker går til de pårørende og etterlatte.
Tar man en titt på Facebooksiden til lederen, Basim Ghozlan, av denne moskeen, finner vi samme budskap: medfølelse og fordømmelse knyttet til New Zealand, stillhet i forhold til Sri Lanka. Og slik ser profilbildet til Ghozlan ut:
Facebook, profilbilde.
Samme Ghozlan og den nye paraplyorganisasjonen Muslimer i dialog (utbrytere fra IRN), som han også representerer, deltok også på minnestunden sammen med Solberg.
Ghozlan byttet også Facebookbilde, «mot muslimhat», i mars, som han har fremdeles.
Mer taushet
Vi har sjekket aktuelle nettsider for å lete etter planlagte arrangement til minne om ofrene på Sri Lanka, men har ikke funnet noen.
Vi gikk også på hjemmesiden til Antirasistisk senter. Der fant vi to artikler om Christchurch-terroren, den ene fra en markering 21. mars, den andre et innlegg, Muslimhatet truer Norges sikkerhet, signert Muniba Ahmad, som er sentral i Minhaj-bevegelsen. Bevegelsens leder leder står blant annet bak innføring av dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Ellers har han et syn på verden sånn noenlunde i tråd med Den islamske staten. Dette er altså venner av ARS.
En liten karikatur i Dagbladet i sin tid, utløste voldsom demonstrasjon på universitetsplasen i Oslo, der truslene om et potensielt 9/11 på norsk jord falt fra Mohyeldeen Mohammads munn.
Så var det den hjelpeløse kortfilmen «Innocence of Muslims», laget av en mann i USA, én mann, som fikk massene opp av stolene. Filmen karikerte jo Muhammed, så da er det ingen diskusjon om det skal mobiliseres eller ei. 5 – 6 000 fylte Youngstorget, og både ordfører og biskop støttet de krenkede. Filmen utløste også opptøyer og drap i Midtøsten, og 12 mistet livet i et selvmordsangrep i Afghanistan. Totalt gikk i overkant av 50 menneskeliv tapt. Fra Sydney kom kravet om verdensomspennende halshogginger av de som «fornærmer Muhammed», mens en statsråd i Pakistan utlovet en dusør på 100 000 US dollar – fra egen lommebok – til den som tok livet av bakmannen.
Hvor mange hatangrep? 0 tilfeller
Slik kan man fortsette å fylle på med hendelser. Mønsteret er påfallende. Og kravet om handlingsplan mot muslimhets er nok ikke fremmet for siste gang, for å si det slik. Dersom det var så mye muslimhets og vold og forfølgelse av dem, ville vi nok fått de konkrete eksemplene på løpende bånd. I ett enda kjør. Vi husker jo Antirasistisk senters luftige beretninger om slikt i timene etter 22. juli. Ved nærmere sjekk, fant mediene 0 tilfeller.
Og en siste påminnelse, om den multikulturelle lykken vi var forespeilet, for alle kulturer og religioner er like bra. Sistnevnte vil Den norske kirke skrive under på igjen og igjen. Og er det noe som skurrer i denne fortellingen, så er det fordi vi nordmenn er for dårlige på integrering, og det skyldes at muslimer spesielt er fattige, at de har lav utdannelse og at de krenkes av alt og alle i omgivelsene som ikke har respekt for dem. Alle andre har skylden.
New Zealand-terroren var grotesk. Ikke ett eneste menneske med et kompass intakt vil mene noe annet. Det samme gjelder Sri Lanka, men som var flere hakk verre. Minst ni selvmordsbombere, personer med utdannelse og velhavende. Flere titalls arrestasjoner. Spor som peker mot restene av Den islamske staten. Altså har Sri Lanka-terroristene (selvsagt) ideologiske støttespillere her i Norge, inkludert personer her som har terrorerfaring fra IS. Vi snakker videre om et Vest-Europa som minimum rommer titusener av støttespillere og potensielle terrorister, inkludert med tilhørighet i moskeer.
Hvor mange stod bak New Zealand-massakren? Hadde det vært flere enn én person, hadde vi nok også visst det i dag.
Hovedfoto: CNN