Ifølge ny statistikk fra SSB blir det stadig flere stemmeberettigede i Norge med utenlandsk statsborgerskap og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn – og stadig færre nordmenn, eller det vi her kaller «øvrige befolkningen» eller bare øvrige (dette fordi det også omfatter norskfødte med innvandrerforeldre, norskfødte med en utenlandsfødt foreldre osv.).
Alle fylker
På landsplan, altså for alle fylker, økte antallet stemmeberettigede i perioden 1999 til 2019 med nesten 760.000 personer. Høyest var økningen for utenlandske statsborgere, som fikk 282.000 flere stemmeberettigede i perioden (fra 101.700 i 1999 til over 310.000 i 2019), en økning på 6,2 prosentpoeng, som tilsvarer 9,1 prosent av de stemmeberettigede. Det ble nesten 203.000 flere berettigede stemmegivere blant innvandrere med norsk statsborgerskap, som i 2011 lød på 83.800, mens den i 2019 ligger på nærmere 234.000. Det tilsvarer en økning på 4,4 prosentpoeng og 4,4 prosent av de stemmeberettigede. For stemmeberettigede norske statsborgere i utlandet har det i hele perioden ligget på et lavt og stabilt nivå, med rundt 1 posent av totalen (tilsvarende rundt 40.000 personer).
Men selv om det også er blitt nærmere 272.000 flere stemmeberettigede i den øvrige befolkningen, så tilsvarer det en nedgang i perioden på 10,4 prosentpoeng. For mens 93,5 prosent av de stemmeberettigede i 2011 verken hadde innvandrerbakgrunn eller var utenlandsk statsborger, er det samme i 2019 falt til 83,1 prosent.
Jamfør figur, i hhv reelle tall og prosent.
Størst nedgang i Troms
At det blir stadig færre stemmeberettigede i den øvrige befolkningen på bekostning av innvandrere og utlendinger i Norge, gjelder for alle fylker. Nedgangen i perioden er imidlertid størst i Troms fylke.
I 2019 er knapt syv av ti berettigede stemmegivere i Troms fra den øvrige befolkningen. Totalt er det 132.800 stemmeberettigede i Troms, som er en økning på over 15 prosent i perioden. Men at det blir flere stemmeberettigede skyldes innvandrere. I 1999 var over 89 prosent (102.800 av totalt 115.200) av de stemmeberettigede nordmenn, mens denne andelen nå er på i underkant av 68 prosent (90.200 personer). Det er en nedgang på 21,3 prosentpoeng i denne perioden.
I Troms er hele 17,2 prosent av de stemmeberettigede (tilsvarer i underkant av 23.000 velgere) i 2019 utenlandsk statsborger, som er den høyeste andelen av alle fylker, mens 13,5 prosent (i underkant av 18.000 velgere) er norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. For sistnevnte er Troms bare «slått» av Oslo i andel.
Oslo er innvandrerby nr. 1
I Oslo er det tilnærmet 545.000 stemmeberettigede i 2019. Det er en økning på over 33 prosent siden 1999, eller nesten 137.000 flere velgere. Men mens nærmere 83 prosent av de stemmeberettigede i 1999 var i øvrig befolkning, gjelder det per i dag bare i overkant av 67 prosent. Nesten 17 prosent tilhører gruppen norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, som tilsvarer over 91.000 personer og er høyest i landet i både antall og andel. I 2011 var denne gruppen på i underkant av 32.000 stemmeberettigede (tilsvarende 7,8 prosent).
Opp mot 14 prosent av de stemmeberettigede i 2019 er utenlandske statsborgere. Kun Troms fylke har en høyere andel utenlandske statsborgere som potensielle velgere (med 17,2 prosent av velgergrunnlaget), men i antall utgjør gruppen 23.000 berettigede velgere i Troms mot over 75.000 i Oslo.
Med andre ord er det stadig flere med utenlandske statsborgere og personer med innvandrerbakgrunn som har mulighet til å bestemme mer og mer av hvordan Norge skal forvaltes.
LURER DU PÅ HVORDAN SITAUASJONEN ER I DITT FYLKE? SJEKK HER