Ulf Leirstein melder i dag på Facebook at han etter 30 år som medlem, har meldt seg ut av FrP. Han påpeker at det har vært en tøff og lang prosess å komme til denne beslutningen.
Ifølge Leirstein har tiden i FrP «i all hovedsak» vært fantastiske år. Han viser til at han har tillit som leder for FpU, at han har vært varaordfører i Moss, sittet i bystyret i 28 år, hatt en rekke styreverv, vært lokallagsleder i 13 år, Sentralstyremedlem i partiet i 10 år og stortingsrepresentant i 14 år med verv både som finanspolitisk talsmann, parlamentarisk nestleder og flere internasjonale verv.
Men de siste årene har vært vanskelig, påpeker Leirstein.
Heksejakt
Han viser til en rekke medieoppslag som handler om en periode i hans liv mange år tilbake. Bakgrunnen for disse oppslagene var at det i januar i fjor ble kjent at at Leirstein i 2012 skal foreslått trekantsex med en femtenåring overfor et kvinnelig partimedlem. Han skal også ha sendt porno til en 14-åring som var medlem av partiet. Leirstein trakk seg fra alle tillitsverv i partiet etter dette, uten at vi noen gang fikk vite omfanget eller alvorlighetsgraden av hendelsene. For eksempel kom «forslagene» om trekantsex på SMS der kvinnen som i ettertid meldte fra om dette, selv var veldig aktiv i SMS-utvekslingen slik det fremkom hos NRK.
Men Leirstein, som en rekke andre på denne tiden, visste nok at midt i den «heteste» metoo-tiden var det nytteløst å ta til motmæle. «Varslerne» var fredet og ingen gikk dem etter i sømmene. Folk kan gjøre dumme ting, men alle har en rett til å få forsvare seg. Dog, som vi alle vet nå, de eneste som er dydsmønster i dette samfunnet, ja, det er journalister i de etablerte mediene.
Leirstein sier på FB at det som dannet bakgrunnen for medieoppslagene skulle han gjerne sett ugjort. Og at han beklaget mer enn en gang. Det kan han selvsagt bare glemme, det finnes ingen tilgivelse når gammelmediene har startet jakten.
«Heksejakten jeg og mine nærmeste har blitt utsatt for oppleves ikke å stå i forhold til hva jeg har gjort og hva jeg beskyldes for. Uthengingen i media og negativt fokus også på andre saker utenfor min kontroll har vært en påkjenning jeg ikke tror media er klar over betydningen av for en familie. Jeg har forsøkt å gjøre det beste ut av det og holdt fokus på å gjøre jobben min som folkevalgt representant.»
Det Leirstein derimot ikke sier noe om, men som mange av oss utenforstående har tenkt på: Hvor ble partiledelsen i FrP av? Fikk Leirstein den nødvendige bistand internt? Gitt at partiet har retningslinjer for slike saker internt, er det ikke da en smule påfallende at med en gang partiet (og ikke som det eneste) står i en utfordrende situasjon så møtes offentligheten med intetsigende pjatt? Det må jo oppleves som en risikosport med «slike arbeidsgivere», eller man innser at man kun kan stole på seg selv.
Det ekte FrP
Selv prøver Leirstein seg på en «sympatisk sorti»:
«Jeg melder meg derfor ut av FrP og håper at dette kan roe situasjonen for partiet, for meg og for min familie.»
Kanskje Leirstein utmelding vel så mye handler om politikk, selv om han sier at det «også» handler om politikk. Så vidt oss bekjent har det ulmet en stund internt i FrP, da Regjeringen legger opp til minst mulig konflikter internt mellom partiene som raskt fører til at stortingsgruppene er å anse som en gjeng på attføring. De har med å holde kjeft om politikk som kan skape støy.
Et samarbeid mellom Høyre og FrP kunne kanskje gått seg til, men et samarbeid med partiene Venstre og KrF, som har erklært FrP som deres verste fiende, er et prosjekt noen er garantert å tape. Og bedre blir det ikke hvis partier i regjering må gå på akkord på sine kjernesaker. I så måte har, i min tolkning, FrP tapt mest.
Selv sier Leirstein det slik:
«Utmeldingen handler også om politikk. FrP har fått til mye bra i regjering, men nå opplever jeg alt for mange kompromisser som svekker partiet for mye. Jeg mener FrP trenger en tydeligere FrP-profil, for at partiet skal stå seg som parti over tid.»
Leirstein ønsker allikevel FrP alt godt, men kanskje kjerne i budskapet er at han «håper man finner sterkere tilbake til det ekte FrP.»
Hva som er det «ekte FrP» er ikke lengre godt å si. Mange i dagens FrP kjenner ikke partiets historie og utvikling, kun FrP i regjering – som ikke så mange av velgerne kjenner igjen. Det vises også på meningsmålingene – og det kommer til å gå opp for både den ene og den andre etterhvert at plassen deres kan ryke. Da blir det nok plutselig interessant med politikk igjen.
Leirsteins avgang forteller at det skjøre regjeringsflertallet er blitt enda skjørere. Nå handler det om tre stemmers (!) overvekt. Regjeringen lever farlig.
(Forsidebilde: Stortinget)