«Norges og Europas jøde er kanarifuglene i gruvene våre. Hvis de en dag slutter å synge, da er alt tapt.» Slik lyder dediseringen i boken Islam. Den 11. landeplage. For når jødene begynner å flytte på seg, da har typisk en ideologisk fare begynt å ulme.
Og nå ber det tyske ombudet mot antisemittisme alle landets jøder slutte å synge. Felix Klein, oppnevnt av regjeringen, ber jødene ikke bruke kippa. Ikke noe sted i hele Tyskland.
Vent litt. Kan vi prøve å snu på det? Tyske myndigheter har nå sendt ut følgende beskjed til alle landets kvinnelige muslimer: Ikke bruk hijab. Hadde sistnevnte skjedd, ville alle våre politikere og alle våre etablerte medier stått på hodet i forferdelse. Forsidene hadde vært ryddet i sympati med islam og dens følgere, debattstudioene hadde ikke hatt ett annet tema på dagsordenen inntil hijaben trygt var tilbake på hodene. Og før det hadde skjedd, hadde folk gått mann av huse og tatt til gatene for å protestere i sympati med islam og dens følgere.
Klein sier i etterkant av utspillet bevisst var provoserende. Han ønsket seg en debatt om jødenes sikkerhet.
Fra før vet vi ganske mye om sikkerhet og jøder i Vest-Europa: Det finnes knapt en eneste jødisk institusjon, barnehager inkludert, som ikke er under politibeskyttelse i Vest-Europa. Det ubehagelige er jo at det først og fremst er en annen religiøs minoritet som står bak den økende jødeforfølgelsen i vår tid, islams tilhengere. Dette kom frem allerede i en rapport i 2003, forfattet av EUs overvåkingssenter for rasisme og fremmedhat (EUMC). Rapporten ble først ikke offentliggjort av den enkle årsak at den viste at mesteparten av volden mot jøder ble begått av muslimske innvandrere. Man ville altså dekke over virkeligheten. Rapporten slo beina under den hyggelige fortellingen om det harmoniske og lykkelige flerkulturelle samfunnet. Man vil for Guds skyld ikke utsette seg for faren ved å kunne støte noen høylytte muslimske ledere. Derfor forsøker man å late som om det er høyreekstremister som tramper over Vest-Europa og forfølger jødene – igjen.
«Det står i Koranen at du skal ta livet av jøder»
Man så noe av det samme som EUMC-rapporten da Tormod Strand i NRK bestemte seg for å sjekke forholdene i norsk skole. Jødehatet var mer enn påtakelig blant elevene. Var elevene høyreekstreme eller var de religiøst motivert?
Først: Strand jobbet over lengre tid for å vise frem tilstanden, særlig i videregående skole i Oslo, men ingen jødiske foreldre våget å stå åpent frem og fortelle om hvordan deres barn
trakasseres. Strand skriver:
En jødisk pappa forteller om da sønnen var på vei hjem fra skolen, og ble stoppet av en gjeng eldre gutter: – De spurte: «Er ikke du jøde?», hvor han da svarte ja. Da skulle han tas fysisk og henges i skogen fordi han var jøde. Han klarte å komme seg løs, hvordan vet han ikke selv i dag, og løp hjem, forteller faren. Trakasseringen fra muslimske gutter ble så ille, at familien flyttet fra bydelen og til et annet sted. Men heller ikke der fikk barna være i fred.
Elever beundrer Hitler.
NRK har snakket med lærere på videregående skoler med mange muslimske elever. Ingen av lærerne tør å la seg intervjue. De er redd for represalier fra elever, og er derfor anonymisert:
Lærer 1, kvinne:
Det er en notorisk uthenging av jøder. Alt fra vitser til åpenbare drapstrusler. «Det står i Koranen at du skal ta livet av jøder, alle riktige muslimer hater jøder. Jøder skal drepes hvis de kommer hit til denne skolen», er det elever som sier. Å rose Hitler for det han gjorde med jødene er en annen gjenganger fra elever ved min skole. Det verste med dette er at jødehat er blitt helt legitimt i store elevgrupper med muslimsk bakgrunn.
Lærer 2, mann:
Jeg ser jødehatet spesielt i samfunnsfagtimene. Elever sier jøder styrer alt, hele Vesten styres av jøder. Flere sier også at de beundrer Hitler, fordi han drepte jøder. «Angrepet på Tvillingtårnene i New York 11. september 2001 var det jødene som stod bak». I min klasse er det slik at hvis noen sier de støtter terrorisme, så er det noen som protesterer. Men hvis noen gir utrykk for jødehat, er det ingen som protesterer.
Lærer 3, kvinne:
Flere elever hånflirer når jeg snakker om Holocaust. En gutt reiste seg og kommanderte meg til å stoppe å snakke om jøder og Holocaust. De fleste av disse ungene er født og vokst opp i Norge. Jeg synes det er sjokkerende at det går an å vokse opp i Norge med slike holdninger.
Lærer 4, mann:
«Jævla jøde» er et mye bruk skjellsord i timene. Hadde jeg vært jøde ville jeg følt det veldig krenkende. Disse uttalelsene er et stort problem.
Bildet er med andre ord ganske så tydelig. Men hva sier tysk politi om antisemittismen i Tyskland? Jo, at det nesten bare er høyreekstreme som står bak! «Statistikk fra tysk politi viser at 89 prosent av antisemittisk kriminalitet har blitt begått av høyreekstremister», rapporterte VG nylig. Hvem tror på dette? Ikke New York Times, som rapporterer at i fjor økte antisemittiske forbrytelser med 20 prosent til totalt 1 799 hendelser, mens antisemittiske voldsangrep økte med 86 prosent til 69 tilfeller. Jødene selv rapporterer, forteller New York Times, at de mest alvorlige angrepene står «noen med et ekstremt muslimsk syn» bak. Jødene forteller om «importert antisemittisme» eller «muslimsk antisemittisme» brakt til landet av innvandrere fra Midtøsten.
Politikerne valgte bort jødene
Men jødene utgjør kun rundt 200 000 personer i Tyskland, mens muslimene teller godt over seks millioner. De samme skjeve forholdstallene ser man i resten av Vest-Europa, som i Norge. Vi har i overkant av 1 000 jøder, mens vi har minimum 200 ganger flere muslimer.
Katie Hokins viste oss en ikke ferdigredigert utgave av filmen sin, Homelands, på Documents arrangement i forrige uke. Vi fikk se flere svært sterke scener knyttet til jødene i Vest-Europa. Som franske jøder som får brev i postkassen med beskjed om å flytte. Som et eldre ektepar som har flyttet til Israel fra Frankrike, fordi de ikke ser en fremtid der. De flyttet i forveien for å gjøre sitt for å «dra barna etter seg». Men som hustruen sier det: Barna er så veldig franske og de vil ikke flytte. Men barna innrømmer, forteller hun videre, at de har ingen fremtid i Frankrike.
Det samme vurderer den fremtredende danske jøden, Jeppe Juhl. Og han er en av de få jødiske kjente ansiktene som våger å si sannheten rett ut. Dette skrev han etter angrepet på Krudsttønden og synagogen i februar 2015:
«Om få generasjoner vil de religiøse jøder være helt borte fra Europa. Og når de religiøse jøder forsvinner, så vil vi sekulære jøder også forsvinne. De religiøse jøder vil være å finne i Israel, vi andre vil med stigende hastighet miste vår jødiske identitet og assimileres bort.
(…)
Dette står tindrende klart for meg etter de to siste terrorangrepene i Europa i henholdsvis Paris og København, for ingen religiøse menigheter kan i lengden leve med å skulle oppdra barna sine i skyggen av beskyttende maskinpistoler. Og det er presist den begredelige virkelighet Europas og Danmarks jøder står over for i dag.
Det var derfor jeg gråt foran synagogen i helgen. Jeg gråt for helten Dan Uzan som ga sitt liv for å beskytte menigheten sin. Jeg gråt for den uskyld vi mistet i det Danmark som har så stolte tradisjoner med å beskytte sin usedvanlig velintegrerte jødiske befolkning. Jeg gråt fordi mordet på Dan Uzan i realiteten varsler enden på jødisk liv i Danmark.
Jeg gråt fordi jeg innerst inne vet at våre politikere ikke har evnen og viljen til å finne en løsning på problemet med permanent å sikre de danske jøder et jødisk liv i Danmark».
Og ondets rot er en fullstendig overveldende forfeilet integrering av mennesker fra en islamsk kultur der hatet til jøder er like så naturbestemt som det å trekke pusten.»
Jeppe Juhl mener at «nesten alle (er) grepet av angst for å si den ubekvemme sannheten», og han avrunder det hele slik:
«Europas ledere har fått viljen sin. De har skiftet den jødiske befolkning ut med en ny minoritet. Dette er Europas tap, ikke jødenes.»
I motsetning til lederen av Det mosaiske trossamfunn, Antirasistisk senters nestleder, Høyremannen Ervin Kohn, tilhører ikke Jeppe Juhl den fastlåste, utvidede venstresiden. All ære til Juhl for å stå opp for sannheten. Som hedersmannen, den politiske tenkeren, Lars Hedegaard (76), sier det:
– De skal ikke kunne beskylde meg for å ha løyet eller ikke sagt sannheten, så langt den kan bevises. Det skal ikke stå om 30 år at han var full av løgn, eller han gjorde ikke sitt beste. Det vil jeg ikke ha noe av.
Og disse løgnene om jødene handler ikke minst om at den fastlåste utvidede venstresiden måtte bryte et uoverkommelig selvpålagt tabu hvis de skulle klare å bryte ut av løgnkarusellen. De måtte vedkjenne at jødehatet stammer fra Muhammeds kamp mot jødene på den arabiske halvøya for å underlegge samfunnet der sin islam. Og hvis man vedkjenner seg dette historiske faktum slik de står beskrevet i tekstene, ja, så følger den neste logiske slutningen: Da må de samme vedkjenne at uansett hva Israel gjør eller ikke gjør, så vil ikke Muhammeds etterkommeres kamp mot Israel, jødene, opphøre. Ikke før islam får en Martin Luther – kanskje.