Det bør være velkjent at voldskriminaliteten i Sverige har hatt en enorm økning, og like velkjent at landet huser mange antatte terrorister. For tre år siden fikk for eksempel Skatteetaten en liste av sikkerhetspolitiet (Säpo) med 400 navn på personer som mistenkes å støtte radikal islam.
At det nettopp var Skatteetaten som fikk denne listen handler om at etaten over tid har vært effektiv i å avsløre svarte penger som brukes til annen kriminalitet.
Vellykket
Jakten på penger til terrororganisasjoner ivaretas at et spesialteam i Skatteetaten. For to år siden beskrev myndighetene hvordan dette teamet avslører hvordan mye penger, til tider svært mye penger, strømmer gjennom svenske bankkontoer til utlandet. Kontoinnehaverne var av Säpo stemplet som islamistiske ekstremister som sjelden kunne gjøre rede for hvor de hadde fått pengene fra og hva de skulle brukes til.
Stig Svensson som tidligere ledet denne kontrollinnsatsen i sør-regionen i Sverige, forteller til avisen Expressen at de utførte ca. 200 kontroller i året. Ifølge han var kontrollen effektiv for å spore opp penger som de mistenkte var samlet inn til terrororganisasjoner. Spesielteamet avdekket også enorme summer på kontoer som sikkerhetspolitiet (Säpo) mistenkte skulle gå til terrorister i Midtøsten.
«Forklaringen» fra kontoinnehaverne var gjerne at dette var penger som var samlet inn til hjelpearbeid i for eksempel Irak og Syria.
– Men da ville vi se bevis på det. Vi kan ikke bare godta hva noen sier. En må på ett eller annet vis kunne bevise hva man hevder, sier Svensson, og fortsetter:
– Vi var vellykkede i slike saker. Kontoinnehaverne kunne sjelden bevise hvor pengene kom fra. I 90-95 prosent av tilfellene sto domstolene på vår side.
Salafistmoskeen i Gävle
En som er blitt tatt i en slik kontroll, er en nær slektning til en person som tilhører den indre sirkelen rundt imam Abo Raad i den salafistiske moskeen i Gävle. Nettopp Gävle inngår i Skatteetatens sør-region.
Han hadde fått en rekke kontantbeløp inn på sin konto, fordelt på mindre beløp, men kunne ikke gjøre rede for hvor pengene kom fra. Ergo ble pengene ansett som svarte penger, som utløste skattekrav og gebyr, i tillegg til at personen ble registrert som mistenkelig da han heller ikke kunne redegjøre for hva pengene skulle benyttes til.
Nylig ble for øvrig også imam Raad tatt. Skatteverket oppdaget at i han 2016 fikk en del penger satt inn på sin konto, som han ikke kunne rede gjøre for. I tillegg oppdaget de at imamen og hans kone hadde forbrukt dobbelt så mye penger som de hadde oppgitt som inntekt. Resultatet ble skattekrav og gebyr. Säpo på sin side mistenker at imam Raad planlegger et terrorangrep. Han sitter nå i varetekt. Säpo ønsker han utvist til Irak, da de anser han som en trussel mot rikets sikkerhet.
Så kanskje Gävle har skjønt litt mer av «mangfold», da de har et velkomstskilt til byen med et bilde av en hijabkledd dame – som tilhører imam Raads moské.
Men i dag ville ikke den radikale imamen blitt avslørt, mener eksperter i Skatteetaten. For i praksis har denne typen etterforskning stoppet opp.
Snudd på hodet
På et seminar i april fikk Skatteetaten vite at det nå er de som må bevise at pengene ikke kommer fra arbeid eller på annen ærlig måte. Altså en omvendt bevisbyrde. Før skulle den mistenkte gjøre rede for hvor pengene kom fra og forklare hvorfor de eventuelt ikke var skattepliktige.
Etatens eksperter er svært kritisk til forandringen.
En av etterforskerne skriver på etatens intranett: «Den juridiske avdelingens holdning vil nå innebære at gevinster fra kriminalitet vil bli reinvestert i narkotika, våpen med mer, med store kostnader for samfunnet som resultat».
En annen skriver: «Jeg ser situasjonen som absurd fordi myndighetene på den ene siden sier at vi gjør en god jobb og skal fortsette med det, for på andre siden i prinsippet å fjerne alle muligheter for å kontrollere kriminelle som igjen kunne bidra til å redusere finansiering av kriminalitet og terrorisme.»
Pia Bergman som tidligere var nasjonal koordinator for alvorlig økonomisk kriminalitet hos Skatteetaten, sier at de nye reglene fører til at bare 10 til 20 prosent undersøkes i dag mot hva de har undersøkt tidligere.
Uten virkning
Skatteetaten har hatt samme samarbeid med politiet som med Säpo. Politiet tipser etaten om tunge kriminelle som lever luksusliv, men savner inntekter fra arbeidsgiver. Dette er penger politiet mistenker kommer fra narkotikahandel og annen kriminalitet, også økonomisk.
Etatens kontroller og samarbeid med både Säpo og politiet har altså gitt de resultater som den svenske regjeringen har ønsket å oppnå. De har gjort det vanskeligere for personer å bidra til terrorvirksomhet og vanskeligere for tunge kriminelle å skjule svarte inntekter.
Men nå skal altså vårt naboland gjøre det enklere for både terrorister og kriminelle å bedrive sin virksomhet. De nye retningslinjene innebærer at hvis tungt kriminelle og/eller terrormistenkte nekter å si noe, som en jo må anta de gjør, ja, så skjer det heller ingenting. Skatteetaten sitter tilbake uten arbeidsverktøy. Kontrollene blir uten virkning. Etaten kan vanskelig bevise hvor pengene kommer fra eller hva de skal brukes til, det blir eventuelt politiets og Säpos oppgave.
Sverige er definitivt «et annet sted», og nå gjør de også landet til et tilnærmet fristed for tunge kriminelle og terrorister. Her er det bare å skalke lukene.
Expressen: Skatteverket slutar granska terrorister och kriminella