Vi snakker bare om tid nå, for demografiens klokke er neppe til forhandling. I Frankrike er tegningen slik nå: 32 prosent franskmenn sier de er medlem av den katolske kirken. Men majoriteten av disse, 19 prosent sier de ikke er praktiserende, og kun 7 prosent sier de går til gudstjenste minst en gang i måneden. I 1981 var tallene slik: 70 prosent sa de var katolikker og 17 prosent var praktiserende. 9 prosent gikk til gudstjeneste.
Men går man på aldergrupper, blir tallene naturligvis endret. Under 3 prosent av 18-29-åringer er praktiserende katolikker, sammenlignet med 16 prosent av dem som er 70 år og eldre. Går man så til antallet praktiserende katolikker og muslimer i alderen 18 – 29 år, fant forskerne ut at andelen er lik.
Da kan man anta at dette forholdet vil endre seg betydelig innen ti år, da den muslimske befolkningen i Vest-Europa er ung, Norge inkludert.
Fremtiden er islamsk – i alle fall i storbyene
I de franske storbyene utgjør nå muslimer 13 prosent av befolkningen. Paris med en befolkning på 2,1 millioner har dermed en muslimske befolkning på i underkant av 300 000 personer, mens Paris og omeng (Île-de-France, eller Paris-regionen) skal ha en muslimsk befolkning på 1,7 millioner. Det drastisk høyere anslaget handler om at i sistnevnte tall inkluderes «de tapte områdene», som Seine-Saint-Denise.
Brussel anses å ha en muslimsk befolkning på 25 prosent, mens Leicester har 21,5 prosent. Dette er altså anslag. I Marseille skal muslimene utgjøre minimum en tredjedel av befolkningen, og den gamle havnebyen antas å bli den første storbyen i Frankrike med en muslimsk majoritet. Det er ikke mulig å finne anslag som peker i motsatt retning; at det forholdsmessig blir færre muslimer/praktiserende muslimer.