Det er ramadan, fastemåneden til islam, og Høyre har som tidligere år sendt ut en hyggelig hilsen til muslimer på Facebooksiden sin. Dette avstedkom et kommentarfelt som mange brukere har lite å være stolte over, tvert om.
Men det er ikke det denne artikkelen handler om. Den handler om Dagbladets dekning av kommentarfeltet. Avisen finner det riktig å kontakte Islamsk Råd Norge (IRN), ved informasjonsansvarlig Yasir Ahmed. Ahmed kommer med flere udokumenterte påstander, som at slike kommentarfelt er langt verre i Norge enn i land som Canada, England og Australia. Hvordan vet han det? Det får vi ikke vite, men Dagbladet lar ikke sjansen gå fra seg til å tyne nordmenn, så tittelen på artikkelen ble: «Ønsket lykke til med ramadan: – Spesielt ille i Norge.»
Men la dette ligge. Vi går til det mest interessante:
«Hvis et muslimsk land har begrensninger i ytringsfriheten, så har ikke det noe med islam å gjøre. Islamske lover fremmer ytringsfrihet og likestilling, og islam er tydelig på at man respektere lovene i landet du bor i», påstår IRNs talsmann.
Dette sier altså han som hyller Tahir ul-Qadri som en åndelig og ideologisk leder. Qadri er som kjent leder av den verdensomspennende islamist- og kalifatbevegelsen Minhaj ul-Quran, og han besøkte Norge i august 2017. Sylvi Listhaug var godt informert da hun møtte frem på konferansen, særlig gjennom rights.no, om Qadris ideologiske rulleblad, som at han snakker med doble tunger og at han er hovedmannen bak innføring av dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Og dette sier han til sine egne om akkurat dette med «blasfemi»:
Facebook, Ahmed med tvillingsbroren sin som er i Oslo Ap.
- den som begår blasfemi – muslim eller ikke-muslim, mann eller kvinne, jøder, kristne, hinduer – uansett hvem av dem som begår blasfemi skal straffes med døden!
- at den som er frafallen fra islam gjerne kan angre, men det gis ingen mulighet for anger og tilgivelse for blasfemi mot profeten – vedkommende må henrettes umiddelbart!
- at de som åpner munnen; muslim, jøde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund!
Ja, det var ytringsfriheten sin, det! Eller hva sier Dagbladet? Hva sier Ahemd, som mer enn villig stilte opp på foto med helten sin?
Og har Dagbaldet tatt for seg de statene der islam har makten over lovverket? Snakker vi ytringsfrihet? Saudi-Arabia, Iran, Qatar, og så bortetter. Kanskje Dagbladet skulle snakke med Ex-Muslims of Norway? De kjenner en del frafalne rundt omkring, inkludert i Norge, som har kjent islams ytringsfrihet på kropp og sinn.
Da har vi engang ikke nevnt terroren i Europa mot William Nygaard, Charlie Hebdo, Krudttønden.
Og hvordan står det til med kvinners likestilling med menn i islams lovverk? Jenter med ekteskapsalder 9 år, etter det perfekte mennesket Muhammeds praksis, og derav også skilsmisseregler i koranen for dem som «ennu ikke menstruerer». Men ikke la oss kaste bort tiden på det nedrige familieloverket i islam, som praktiseres i moskeene i Norge. Vi er jo så tolerante og høflige at vi til tross for at vi skriver 2019, lar Dagbladet få litt mer tid på seg til å lese seg opp. Vi minner bare om situasjonen på bakken i gettoene i Europa, i land som Pakistan, Iran, Afghanistan etc., og vi minner om hva som skjedde på nyttårsaften 2015 i Köln og så mange andre steder i Europa. Ja, det var kvinnesynet sitt det, et resultat ikke minst av sharia; kvinner skal helst verken ses, luktes eller høres. Bare spør Maududi, en av de to størst sjefsideologene i moderne tid.
Og slik ser Minhaj-kvinnene i Pakistan ut når de er er ute og misjonerer for sin islam:
Fra Minhajs hjemmeside i Pakistan.
Det var for øvrig samme Ahmed som krevde handlingsplan mot muslimhets etter terroren på New Zealand. Etter terroren på Sri Lanka var det ikke et pip å høre fra IRN, endog ikke en kort presemelding med en sympatierklæring med ofrene eller liknende.
Og ikke la dere lure av dette: «islam er tydelig på at man respektere lovene i landet du bor i», sier Ahmed. Ja, dete er en del av sharia: du skal følge lovene i landet, og du skal også følge sharia så langt det lar seg gjøre – hele tiden. Bare spør silkefrie Mohammad Usman Rana.
Vi glemmer selvsagt heller ikke OICs pågående kamp for å kriminalisere religionskritikk verden over, les islamkritikk. Ei heller at begge vinnerne av Fritt Ord-pris for ytringsfrihet, Abid Raja (V) og Bushra Ishaq begge ville kriminalisere blasfemi da debatten raste i 2006. Men også dette har vel gått Dagbladet huse forbi?