På spørsmål om hvor de selv plasserer seg på en skala fra 0 til 10, der 0 er «helt til venstre» i politikken og 10 er «helt til høyre» i politikken, havner hele 57 prosent av journalister til venstre for midten (som er nummer 5). For publikums del plasserer 33 prosent seg her. Det tilsier at over halvparten av journalistene erklærer seg rødere enn fra midten av politikken.
Motsatt plasserer 20 prosent av journalistene seg til høyre for midten, mot 33 prosent av publikummet.
19 prosent av journalistene mener å befinne seg på midten, mot 25 prosent av publikum. Dette gir igjen at tre av fire (76 prosent) av journalistene mener å befinne seg på midten av norsk politikk eller rødere. Hos publikum gjør 58 prosent det samme. Journalistene er altså langt rødere enn sitt publikum.
Fordelingen er som følgende:
Partivalg
å spørsmålet om hvilket parti de ville stemt på hvis det var stortingsvalg i morgen, er det åpenbart hvilke partier som står høyt i kurs hos journalister:
Arbeiderpartiet er det største partiet med 22,3 prosent. Det er en økning med 1,5 prosentpoeng fra 2018. Deretter følger SV hakk i hæl med 21,1 prosent, en svak økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.
Men den klart største økningen hos journalister finner vi hos MDG. Mens «bare» 7,9 prosent ville stemt på dem i 2018, sier nå hele 13,3 prosent av de ville ha valgt MDG (en økning på 5,4 prosentpoeng). Det gjør MDG og Høyre like store i «2019-valget», da Høyre har falt fra 16,6 prosent i 2018 til 13,3 prosent i år. Her følger Rødt hakk i hæl med sine 12 prosent (en svak økning på 0,2 prosentpoeng fra 2018).
Heller ikke Venstre står like sterkt hos journalistene nå. De har falt med 2,8 prosentpoeng fra i fjor, fra 8,5 til 5,7 prosent. KrF faller også, fra 3 til 2,5 prosent, men de har aldri hatt noe gjennomslag hos journalister. Det har heller ikke FrP, som snart er vekk med sine 1,8 prosent, ned 1 prosentpoeng fra i fjor. Sp «suksess» på meningsmålingene gjør heller ikke inntrykk på journalistene, partiet ligger rimelig stabilt på noe over 7 prosent (fra 7,2 til 7,1 prosent).
Med andre ord har alle regjeringspartiene (Høyre, FrP, Venstre og KrF) en tilbakegang hos journalistene, og ville til sammen få stusselige 23,3 prosent av journalistenes stemmer. Ap og Sv ville nesten fått dobbelt så mange stemmer, med 43,4 prosent. Ap, SV og MDG ville fått et rimelig solid flertall med tilsammen 56,7 prosent, og dytter vi på Rødt er vi oppe i 68,7 prosent.
I utakt med publikum
Ser vi på journalisters partivalg versus publikums ser vi at differansen er store for de fleste partier, kanskje med unntak av Venstre og KrF. Både Venstre og KrF får 4,2 prosent hos publikum, mot Venstres 5,7 prosent hos journalister og KrFs 2,5 prosent. Ap gjør det også bra hos publikum med 26,7 prosent (mot journalistenes 22,3 prosent), og er det største partiet – men tett fulgt av Høyre.
For den klart største forskjellen finner vi for Høyre. For mens 13,3 prosent av journalistene ville valgt dem, gjelder det hele 26,3 prosent hos publikum (skille på 13 prosentpoeng). Det gjør Høyre og Ap omlag jevnstore. Deretter følger største endringer for SV. For mens over 21 prosent av journalistene velger SV, gjør litt over 9 prosent av publikum det samme (skille på 12 prosentpoeng). Journalistene er heller ikke i takt med sitt publikum når det kommer til MDG. 13,3 prosent av journalistene mot bare 3,3 prosent av publikum (skille på 9,6 prosentpoeng). Også FrP har flere sympatisører blant publikum enn hos journalistene. 9 prosent ville valgt dem, mot fattige 1,8 hos journalistene. Og mens 5 prosent av publikum ville valgt Rødt, ville 12 prosent av journalistene gjort det samme.
Dette tilsier at regjeringspartiene til sammen ville fått 43,7 prosent av publikums stemmer (mot 23,3 prosent av journalistene). Ap, SV og MDG ville fått 39,5 prosent, inkludert Rødt ville de fått 44,5 prosent.
Vi kan altså fortsatt slå fast at i journalistenes verden er det røde partier som gjelder.
Spørsmålsstilling
Det er en rekke andre interessante funn i undersøkelsen, og bare som en kuriositet skal vi ta med at den også har funnet plass til HRS.
I ett av spørsmålene heter det følgende:
«Se for deg at ditt lokale bibliotek vurderer å be <Human Rights Service/Stopp islamiseringen av Norge/ Odins soldater/en politiker fra Venstre/en politiker fra Frp> om å delta i en debatt om innvandring i Norge.
Hvor enig eller uenig er du i at biblioteket skal gjøre det?»
Man «vet» utvilsomt hva man spør etter, for en kan jo lure på hvorfor det ikke eksemplifiseres med Antirasistisk senter, NOAS, Flyktninghjelpen eller andre som fremstår som svært så innvandringsliberal. Dessuten tror jeg ikke forfatteren av spørsmålet vet forskjellene på aktørene som oppgis her, men heldigvis har ikke et flertall av journalistene begitt seg inn på «no platforming»-ideen. For mens 63 prosent mener seg enig (44 prosent helt enig og 19 prosent delvis enig), sier 22 prosent seg uenig (9 prosent delvis uenig og 13 prosent helt uenig). 12 prosent er verken enig eller uenig.
Publikum har fått samme spørsmål, og her sier 46 prosent seg enig (32 prosent helt enig og 14 prosent delvis enig), mens 25 prosent er uenig (8 prosent delvis uenig og 17 prosent helt uenig). 25 prosent er verken enig eller uenig.
Medieundersøkelsen har for øvrig i år vektlagt en sammenligning med Sverige. Det finner jeg så søkt at jeg ikke har gitt noen kommentar til det. Skulle en slik sammenligning hatt noen verdi, burde den favnet de nordeuropeiske landene.