Fra 2005 har Mediedagene i Bergen fått gjennomført en spørreundersøkelse om tilliten til mediene og til journalister som yrkesgruppe. Årets undersøkelse, som vil bli lagt fram under Nordiske Mediedager i Bergen neste uke, er imidlertid ikke lystig lesning for gammelmediene, om vi skal tro Klassekampen.
For hver fjerde nordmann, 26 prosent, har generelt liten tiltro til mediene.
Men det som kanskje er noe spesielt, er at tilliten falt brått i løpet vinteren.
Laveste som er mål
Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet januar/februar. I begynnelsen av april ble imidlertid undersøkelsen gjentatt av Respons Analyse. Ifølge fagansvarlig for analysen, medieviter Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen, avdekket april-undersøkelsen et kraftig tillitsfall på kort tid.
– Målingen i april er statistisk signifikant lavere enn alle målinger i medieundersøkelsen siden 2005, forteller Knudsen til Klassekampen.
Tallenes tale er følgende:
- Fra februar til april har andelen nordmenn som har stor tiltro til mediene, sunket til 13 prosent. Det skal være nesten en halvering fra februar.
- I motsatt ende av skalaen var det 26 prosent som svarte at de hadde mindre eller ingen tiltro til mediene i april. I februar var det 18 prosent.
- Flere menn enn kvinner svarer at de har liten tiltro, hele 29 prosent.
Mener det handler om VG
Erik Knudsen mener tillitsfallet kan forklares med VGs håndtering av den såkalte dansevideoen med Trond Giske (Ap) på en bar i Oslo. Denne saken ble publisert i VG en uke etter at den første mediedag-undersøkelsen var gjennomført. Den 27. mars konkluderte VGs selvgranskning med at avisen hadde begått flere presseetiske overtramp i saken (siden har VG beklaget ytterligere tre andre saker).
For å fange opp eventuelle medieholdningsendringen ble således en ny undersøkelse foretatt, og Knudsen mener altså at forklaringen til tillitsfallet er VG. Det tror ikke VGs utviklingsdirektør Ola Stenberg. Selv om VG er tildelt mye omtale og oppmerksomhet i sakens anledning, mener Stenberg at det er uklokt å hevde at medietilliten generelt faller (så mye?) på én sak.
Det tror jeg Stenberg har helt rett i.
En sak større en seg selv
VGs dansevideo-sak avdekket «noe større», som jeg også tror mange mediebrukere har fått med seg – og som de nå har fått bevist: Den såkalte «journalistiske metoden» kan være pill råtten, den er i mange tilfeller å betrakte som rene sluggermetoden – som ikke minst VG har vært kjent for.
Det handler om å selge saker for eget medie og det handler om å posisjonere seg som journalist. At det ligger noen i grøfta i prosessen eller etter at arbeidet er utført, tja, se det har vært omtrent slik som det må være.
Det som har skilt denne saken fra alle andre useriøse saker, er at VG så seg nødt til å beklage. Det kan vi takke en ung, standhaftig Sofie (27) for: Hun talte det mektige mediehuset midt imot, til tross for at hun personlig i utgangspunktet ikke hadde noe å tjene på det. I dag står hun igjen med all ære.
Gammelmediene er ikke kjent for å beklage, tvert om. Trenden har vært at journalister og mediehus står på sitt – eventuelt til de har fått en fellende dom i PFU. Da kommer det en «følelsesløs» forklaring, kanskje etterfulgt av en like «følelsesløs» beklagelse. Det kan være en trend som VG er i ferd med å snu – at gammelmediene opptrer mer ydmykt eller i alle fall mer respektfullt.
Idioter
At tilliten til gammelmediene faller som en stein, kan vel så mye handle om at stadig flere av brukerne innser – også på grunn av alternative medier – at det nødvendigvis ikke er sant hva som «står i avisen». Mange har nok også fått bekreftet sin mistanke etter Donald Trumps påpekning av «fake news» – samtidig med at norske medier daglig omtaler Trump på nedsettende vis.
For å øke tilliten må gammelmediene stige ned av sin høye hest – og innse at brukerne ikke er idioter, som det til tider kan virke som journalister tror. Så kan det være at brukerne er smått interessert i kjendiser og politikers hjem og privatliv, kanskje endog skremsel om flått og noen smarte triks til sexlivet, men ikke absolutt hele tiden. Mediebrukere tåler faktisk også å bli presentert for saker som krever at en bruker det en har over snippen.