Utdanningsetaten, som sorterer under skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), har i dag lagt frem tallene for vold- og trusselhendelser for osloskolene i 2018. Vel, lagt frem og lagt frem, de har i alle fall gjort rapporten kjent for deler av gammelmediene, men i skrivende stund er den fortsatt ikke å finne på hjemmesiden til verken Utdanningsetaten eller Byråd for oppvekst og kunnskap.
Kraftig økning
Det heter at den nye rapporten viser en «kraftig økning i trusler mot lærere i Oslo-skolen», der det rapporteres følgende om 2018 i forhold til 2017:
- 1.383 ansatte ble utsatt for en eller annen form for vold og trusler i 2018.
- «Svært alvorlige» hendelser har økt fra 201 til 340.
- «Alvorlige» hendelser har økt fra 748 til 943.
- «Lite alvorlige» hendelser har økt fra 600 til 900.
Den observante leser registrerer nok at det ikke er samsvar mellom antall hendelser og antall ansatte som er blitt utsatt. For i sum er det snakk om til sammen 2.183 hendelser i fjor. Det forteller oss igjen at det er 800 flere hendelser enn utsatte ansatte, som igjen betyr at noen ansatte kan være utsatt for (svært) mange hendelser.
I tillegg er det verdt å merke seg at dette er hendelser som skjer i ordinær undervisning. Rapporteringen for 2017 viste at over doblet seg (fra 1.549 til 3.170) når ordinær undervisning og spesialgrupper/spesialskoler ble slått sammen.
Videre heter det i VG at rapporten ikke skiller mellom de ulike Oslo-skolene spesifikt, og at det ikke fremkommer i hvilke deler av byen det er flest voldshendelser.
Mindre åpenhet?
I de fleste medier vises det til at 8,8 prosent av de ansatte har vært utsatt for vold eller trusler i 2018 (mot 7,6 prosent i 2017), men ingen nevner økningen i antallet hendelser. For det høres unektelig «noe bedre ut» med 1.383 utsatte ansatte enn 2.183 hendelser i 2018. Men det var altså 634 flere hendelser i 2018 enn året før (fra 1.549 til 2.183), som er en økning på hele 41 prosent. Fortsetter økningen på dette nivået vil vi enda opp med over 3.000 hendelser inneværende år bare i ordinær undervisning.
I tillegg ble det for 2017 rapportert mer spesifikt for ulike osloskoler fra Utdanningsetaten, da ved inndeling i skolegrupper for grunnskolen, samt videregående skoler (samlet) og Oslo voksenopplæring for seg. Den så slik ut i Aftenposten (se faksimile), og vi ser jo alle hvilken skolegruppe som skiller seg spesielt ut:
Men slik spesifisering og åpenhet skal vi visstnok ikke ha noe mer av? Er oppskriften mest mulig demping av tallene og hemmelighold det som kan hemmeligholdes?