Man må ha svært god selvfølelse når man inviterer publikum til å delta på seminar der Fake News i (alternative?) medier skal avdekkes. Særlig når man tilhører eliten blant medier. Slik lyder invitasjonen til Aftenposten:
Hva kan du stole på? Hva er fakta og hva er løgn i nyhetsstrømmen? Bli med på Utenriksredaksjonens event hvor du møter noen av dem som lever av å avsløre falske nyheter. Og hvor du selv får lære noen knep for å blottstille løgnene.
Dommerne skal altså tale til folket. De samme dommerne som står bak Fake News av historiske dimensjoner og som eksempelvis har enorme konsekvenser for norsk økonomi i dag. Nemlig innvandringens kostnader, der det nå ser ut til at all oljepengebruken i statsbudsjettet (hver sjette krone, i underkant av 250 milliarder kroner) spises opp av nettopp innvandringen. For lille julaften for 11 år siden serverte Aftenposten nemlig denne løgnen: «Innvandrerregnskapet går i pluss» (koblingen til artikkelen er brutt. Mon tro hvorfor?). Bakgrunnen for reportasjen var at en journalist i avisen, Per Anders Johansen, snappet opp korrespondansen mellom daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i departementets åpne postliste. I dette tilfellet handlet det om bestilling av trygdestatistikk hos SSB 23. oktober 2008, og levering av statistikk til AID 14. november samme år. Lars Østby i SSB ble så intervjuet av Aftenposten, og han bekreftet overfor HRS at han ikke benyttet ordet innvandrerregnskap (e-post 4.juni 2009).
Vi sendte den gang en henvendelse til journalisten Johansen. Vi lurte på om det var han hadde tatt begrepet innvandrerregnskap i pennen, og hvem som tok frem kalkulatoren og regnet ut skatteinnbetaling. Trikset Johansen brukte er av det eldgamle; henvendelsene vår ble ikke besvart (verken e-post eller telefon). SSBs Østby fortalte oss imidlertid at det ikke var SSB som tok frem kulerammen. Det var det Aftenposten selv som hadde gjort.
Den samme Østby ble intervjuet dagen etter Aftenpostens oppslag, altså julaften 2008, og presisterte at Aftenpostens regnestykke fra dagen før «ikke er et innvandreregnskap». Og nå er vi kommet til det direkte underholdende: Aftenposten gikk ut på lederplass samme dag som SSB kom med denne korrigeringen, under tittelen «Går i pluss», og kritiserte SSB for å ha laget et innvandrerregnskap!
I gårsdagens Aftenposten presenterte vi Statistisk sentralbyrås (SSB) ’ «innvandrerregnskap». Det er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og viser at førstegenerasjons innvandrere skaffer staten mer i skatteinntekter enn de koster i velferdstiltak. Det er et resultat som slett ikke er overraskende (…). Hensikten (med «innvandreregnskapet», vår merknad) er god, og tallene interessante nok. Vi er likevel skeptiske til å gjøre innvandrerne til objekter for spesielle kost-nytte-vurderinger.
Aftenposten laget altså selv det de mener er et innvandreregnskap. De sier de er glade for at innvandreregnskapet går i pluss, men tar avstand til SSB for å ha laget et slikt regnskap.
Fikk Aftenpostens spredning av slike myter noen konsekvenser? Vel, ikke annet enn at andre i media kopierte og resirkulerte feil og manipulasjoner.
Aftenpostens dekning av innvandringens (negative) konsekvenser har vært en katastrofe for Norge. Avisen har nemlig klart å lure mang en politiker til å tro på dens fordreininger og regelrette løgner. Som da avisen fremhevet ekstremisten Yusuf al-Qaradawi, vår tids ledende sunnimuslim, som alle muslimers «Klara Klok». Avisen klarte å trykke en reportasje om Qaradawi over mangfoldige sider uten å stille seg kritisk i det hele tatt. Dertil ufarliggjorde de Qaradawi i spørkefulle ordlag: Qaradawi er «omtrent så farlig som paven». Artikkelen var en veritabel hvitmaling av mørkemannen. Sjokket over denne grove manipulasjonen, ble om mulig enda dypere dagen etter reportasjen stod på trykk: På lederplass (!) ble det slått fast at reportasjen «reduserer faren for mistenkeliggjøring» av rådet som Qaradawi leder, Det europeiske rådet for fatwa og forskning, et råd som ifølge Aftenposten ikke gir «inntrykk av fanatisme eller ekstremisme» (ikke tilgjengelig på nettet). Tvert om, mente Aftenpostens leder. Rådet finner «konkrete, praktiserbare løsninger på dilemmaer som oppstår i møtet mellom et verdslig europeisk samfunn og islam, slik troende muslimer ønsker å praktisere sin religion» (10. juni 2007).
Da jeg utfordret Aftenposten på disse påstandene om en mann som taler for kjønnslemlestelse, flerkoneri og palestinske kvinnelige selvmordsbombere, med mye mer, ble det igjen taushetens svar. Dette fikk faktisk andre journalister til å reagere, mens Aftenposten ikke forlot sin valgte post: taushet.
Vi i HRS deltar således i spenning på Aftenpostens seminar om Fake News i kveld. Skal det innrømmes politisk slagside og forklares hvorfor dette har foregått år ut og år inn?