Når alle stemmene er talt opp er resultatet at «rød blokk», ledet an av Mette Frederiksen (S), har 91 av mandatene til Folketinget, mens «blå blokk», ledet an av Lars Løkke (V), fikk 75 mandater.
Siden Danmark opererer med listebokstaver på partiene er det ikke like enkelt å oppfatte hvem som er hvem. Men den røde blokken består av Socialdemokratiet (S, listebokstav A), Radikale Venstre (R, listebokstav B), Socialistisk Folkeparti (SF, listebokstav F) og Enhedslisten (EL, listebokstav Ø) som gir 91 mandater. I tillegg følger (kanskje) Alternativet (A, listebokstav Å) med sine fem mandater.
Blå blokk består av Venstre (V, listebokstav V), Det Konservative Folkeparti (K, listebokstav C), Liberal Alliance (LA, listebokstav I) og Dansk Folkeparti (DF, listebokstav O) med til sammen 75 mandater. I tillegg (kanskje) Nye Borgerlige (NB, listebokstav D) med sine fire representanter.
Videreføres denne blokkfordelingen sier det at rød blokk leder an uansett om Nye Borgerlige (NB) går inn i blå blokk, som da til sammen gir 79 representanter i Folketinget.
Socialdemokratiet (S) ble Danmarks største parti med 25,9 prosent av stemmerne, men det nest største ble Venstre 23,4 prosent. Det forteller oss igjen at S hadde en svak tilbakegang på 0,4 prosentpoeng fra forrige valg (2015), mens V hadde en fremgang på 3,9 prosentpoeng.
Mest fremgang hadde Radikal Venstre (R) med 4 prosentpoeng, men som vi ser er det lite som skiller fra Vs fremgang. Således er kanskje valgets store vinner Nye Borgerlige (NB) med Pernille Vemund i front, da som det eneste nye partiet klarte å komme seg inn i Folketinget med 2,4 prosent av stemmene. NB er dermed også blitt større enn Liberal Alliance (LA) som endte på 2,3 prosent, en nedgang på hele 5,2 prosentpoeng fra forrige valg. LAs leder, Anders Samuelsen, har da også trukket seg i dag med øyeblikkelig virkning.
Les vårt langlesningsintervju med Pernille Vermund: Politikeren som snakker islam midt imot
Valgets store taper ble Dansk Folkeparti (DF). De endte de på 8,7 prosent, en tilbakegang på hele 12,4 prosentpoeng. Det har ikke skjedd siden det såkalte «jordskredsvalget» (1973) at et parti har mistet så mange mandater (de gikk fra 37 til 16, et frafall på 21). Hadde DF beholdt seks mandater til, ville blokkene vært like store.
Så selv om S ble det største partiet, og det meste ser ut til å ligge til rette for at S-leder Mette Frederiksen blir Danmarks neste statsminister, så er det ingen seier for S. Interessant er det også at S går tilbake i Danmarks tre største byer, København, Aarhus og Odense.
Det må også gjøre ondt for partiet at V-leder og enn så lenge statsminister Lars Løkke Rasmussen brakte partiet sitt til en betydelig fremgang.
Så kan det jo legges til at den samme Løkke Rasmussen har åpnet døren på gløtt for en regjeringsdannelse på tvers av blokkene, en VS-koalisjon. Det er blankt avvist av Frederiksen.
Fredriksen tøffe vei til statsministerstolen
At S i det hele tatt har klart å karre seg opp og frem igjen, handler mye om at Frederiksen har skjønt at så og si ingen vinner valg uten en restriktiv innvandringspolitikk. Slik sett har S kledd seg i DFs klær, en strategi hun delvis har lykkes med. Hun klarte i alle fall å nesten destruere DF, men både S og V har tatt DFs tidligere velgere,
Samtidig har Frederiksen tatt til ordet for å danne en ettpartiregjering, som altså blir en mindretallsregjering – og kanskje noe mindre enn hun i utgangspunktet hadde trodd. Bedre blir det selvsagt ikke at mens S gjør et lite imponerende valg, så gjør altså R et kanonvalg og ender med 16 representanter i Folketinget. Det vil selvsagt R ha betalt for om det skulle bli aktuelt med en regjeringskoalisjon.
Men det er motstridene krav i den røde blokken, og her kan det bli forhandlinger som blir kamelspising både på tvers og langs – som igjen velgerne vil skadelidende for. De som har stemt på S i den tro at f.eks. innvandringspolitikken skulle holdes stram, kan bli svært skuffet hvis det er Rs politikk som slår gjennom.
Statsminster Løkke har i dag orientert dronningen om regjeringens avgang.
Da kan Frederiksen gjøre seg klar, men var jeg Røkke Rasmussen ville jeg ikke avskrevet noe som helst enda.