Det er verdt å merke seg at i den nye undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ser de på personer med innvandrerbakgrunn som opplever «fattigdomsproblemer». Det er en samlebetegnelse for ulike utslag av økonomiske problemer, som for eksempel tyngende boutgifter, ikke makte en uforutsett utgift, klarer ikke holde boligen varm, ikke råd til ferie, tannlege etc., der både subjektive (hva de opplever selv) og objektive mål inngår.
Det er også verdt å merke seg at SSB har tatt for seg innvandrere fra 12 land som har vært bosatt i Norge i minst to år. Dette er Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. Resultatene er således representativ for disse 12 landene, men ikke for innvandrere generelt i Norge.
Samtidig er det betydelige forskjeller mellom disse innvandrergruppene og resten av befolkningen (eksklusiv 1. og 2.generasjon innvandrer). Innvandrergruppene er i gjennomsnitt yngre, husholdningene er noe større, utdanningsnivået og sysselsettingsandelen er lavere, en større andel bor i byer og en langt større andel har årlig og vedvarende lavinntekt, jmf. faksimile fra SSB. (SSB har også skilt ut 2.gen, der utvalget har bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Sri Lanka. I denne kommentaren ser jeg kun på innvandrergruppene, ikke 2.gen.).
Allerede her registrerer vi at det hvilken begrenset berikelse disse innvandrergruppene er for Norge.
Økonomiske problemer
Generelt er det slik at innvandrerne opplever flere økonomiske problemer samtidig.
Undersøkelsen avdekker også at innvandrere med lavinntekt i større grad rapporterer om økonomiske vansker, sammenlignet med resten av befolkningen med lavinntekt. Samtidig er inntekten til lavinntektshusholdningene blant innvandrerne i gjennomsnitt lavere enn lavinntektsgruppen i resten av befolkningen, og en langt større andel av innvandrerne har lavinntekt. Men SSB påpeker at forskjellene er ganske store, og at det er «vanskelig å forklare hele forskjellen med ulikt inntektsnivå» – uten å komme noe nærmere inn på det.
Over halvparten (54 prosent) av innvandrere med årlig lavinntekt har tre eller flere økonomiske vansker, mens dette gjelder 33 prosent i den øvrige befolkningen med lavinntekt. Lavinntekt er 60 prosent av medianinntekten, som i 2016 (som tallene i denne undersøkelsen er fra) var 39.700 kroner måneden for kvinner og 42.400 kroner for menn, det tilsvarer hhv 23.820 og 25.440 kroner i måneden.
65 prosent av innvandrerne klarer ikke en uforutsett utgift på 10.000 kroner, mot 48 prosent i den øvrige befolkningen. 46 prosent av innvandrerne har ikke råd til en ukes ferie, mot 25 prosent i resten av befolkningen.
Det som flest sliter med er tyngende boutgifter. Hele 78 prosent av innvandrerne, men også 61 prosent av den øvrige befolkningen. Da kan man jo undres over hvorfor så mange av dem velger å bo i tettsteder (med over 100.000 innbyggere), der vi vet at boligprisene er høyest.
Det som færrest sliter med å ha penger til å holde boligen varm, men det er også her forskjellen er størst. For 13 prosent av innvandrerne sier dette er et problem, mot bare 2 prosent av resten av befolkningen. Det kan jo ha noe med at flere i innvandrergruppene er vant med varmere forhold.
Samtidig er ulikheten mellom landene store.
Opphopning av økonomiske vansker
Fordelt etter opprinnelsesland er det forskjeller i hvor stor del som opplever opphopning av økonomiske vansker, samt at det i de fleste landgrupper er klar forskjell på personer med årlig lavinntekt og dem som ikke er det.
Her ser vi at 78 prosent av irakerne med årlig lavinntekt rapporterer om flere (enn tre) økonomiske problemer, mot 29 prosent av polakkene og 30 prosent av vietnameserne. Også lavinntektsgrupper fra Eritrea, Somalia og Iran rapporterer om opphopning av slike problemer med hhv 70, 66 og 60 prosent.
Samtidig ser vi at spesielt blant innvandrere fra Somalia, er det ikke like store forskjeller mellom personer med og uten lavinntekt i hvor stor andel som rapporterer om økonomiske vansker.
SSB påpeker at hva denne forskjellen mellom ulike land kommer av, ikke er lett å gi et sikkert svar på. Noe mener de kan forklares med et generelt lavere inntektsnivå i enkelte grupper, men det kan også være at man opplever egen økonomiske situasjon ulikt og at ulik husholdningssammensetning har betydning for hvordan man vurderer sin egen økonomiske situasjon.
Boligproblemer
30 prosent av innvandrerne med lavinntekt oppgir å ha to eller flere boligproblemer, mens tilsvarende tall i øvrig befolkning med lavinntekt er 17 prosent. Det er derimot forskjell på hvilke boligproblemer. Trangboddhet er mest utbredt blant innvandrerne (54 prosent mot 10 prosent i resten av befolkningen), mens støy er mest utbredt i den øvrige befolkningen med lavinntekt (20 prosent mot 10 prosent blant innvandrergruppene).
15 prosent av innvandrerne oppgir at de er misfornøyd med boligen, mot 8 prosent i øvrig befolkning. 13 prosent av innvandrerne klager på fukt, mot 8 prosent i øvrig befolkning.
Men på samme måte som innvandrergruppene opplever opphopning av økonomiske problemer forskjellig, er opplevelsen av boligproblemer ulikt etter opprinnelsesland – og forskjellene er markant.
38 prosent av innvandrere med årlig lavinntekt fra Afghanistan og 16 prosent fra Bosnia-Hercegovina rapporterer om to eller flere boligproblemer. Innvandrere som tilhører en lavinntektshusholdning fra Afghanistan, Iran, Kosovo og Somalia har langt større andeler som rapporterer om boligproblemer enn lavinntektshusholdninger ellers. For somaliere og irakere er det ikke like store forskjeller mellom personer med og uten lavinntekt i hvor stor andel som rapporterer om boligproblemer.
Problemene fortsetter
Undersøkelsen viser også at problemene avtar noe med botid, men problemer med bolig avtar mindre enn økonomiske vansker.
Vi kan altså slå fast at visse grupper sliter med vedvarende problemer i Norge, der spørsmålet som gjenstår er om dette er grupper der problemene kan vedvare i generasjoner. Dette gjelder ikke minst somalierne, som vi skal se på i egen artikkel.