Det er ikke ofte man med glede roser et medium for å ha gjort jobben sin som gravende aktør innen brutale tema. VG dro til Irak, byen Dohuk, for å prøve å finne sannheten om IS-kvinnene som har stått frem på rekke og rad den siste tiden og bedyret sin uskyld: de laget kun mat og stelte barn. De visste knapt hva som foregikk på utsiden av kjøkkenvinduet, liksom.
IS-ofrene, minoriteten jesidiene, kan forteller en helt annen historie. For de som fremdeles husker historieundervisningen fra videregående skole, vet man at det var noe som hette kvinnelige nazister, og de var også aktive torturister for Hitler i hans utrydningsleire. De som vil må gjerne fremdeles leve i den imaginære verdenen og forestille seg at IS-kvinner, særlig den ynge garden, (kun) var ideologisk manipulert og desinformert da de vervet seg til IS. Vi andre vi tror faktisk at de aller fleste var ytterst motivert for å bli endel av voldskalifatet, ikke minst fordi hele verden hadde fått tilgang til både levende bilder og stillbilder av IS-bestialitetene tilbake til rundt 2014.
«IS-kvinnenes ofre forteller: De torturerte og drepte. Nå lyver de», er tittelen på VGs reportasje fra Dohuk i rak. VG har møtt Sozan på 30 år, mor til fem barn. I to år og syv måneder var hun IS-slave. Hun ble solgt fra mann til mann, fra by til by, som i det som var hovedsetet til IS, byen Raqqa. Hun forteller dette:
– 25 kvinner i byen ble beskyldt for å forsøke å spå fremtiden, for hekseri. Kvinnene ble bundet fast til påler. Deretter gikk de utenlandske, kvinnelige IS-medlemmene med pistoler i hendene frem og skjøt hver og en i hodet. Jeg så alt sammen.
Så mye for barnepass og matlaging.
Slavene lagde all maten
Som kjent hadde Bastian Vaques fra Skien en fremskutt posisjon i sin tid i IS-regimet. Han hadde flere koner, en av dem Aisha Kausar, norskpakistaner fra Bærum som nå vil hjem til Norge. Det er nærliggende å anta at statusen ved å være gift med Vasques ga hans kvinner, en annen også norsk og angivelig fra Skien, et liv med makt og slaver. Jeg ville bli overrasket om ikke hypotesen skulle være korrekt.
Tilbake til Sozan. Da hun var i fangenskap i Raqqa, og blant annet tvunget på koranskole, var hun «omringet av IS-kvinner fra Europa». Sozan forteller:
– De var aktive. De fikk våpentrening og de jobbet med å sy og ferdigstille vester til selvmordsbombere. Jeg så også hvordan de aktivt, via telefoner og internett, jobbet for å rekruttere flere fra hjemlandene sine til å reise til IS.
– Mange av dem sier at de kun var hjemme og lagde mat?
– De lyver. Vi var slavene deres. Vi lagde all maten og gjorde alt husarbeidet. Ofte, når de kom hjem fra våpentrening, krevde de at jeg masserte dem.
Les om barn som gråt på utsiden der deres mødre ble voldtatt.
De hatet oss
En annen kvinne VG har møtt, Alta, ble også ble transportert fra landsby til landsby.
– IS-kvinnene skremte meg så mye at jeg ikke engang turte å åpne kjøleskapet uten deres tillatelse. De slo barna mine. Jeg levde i frykt for dem hele tiden, sier Atla.
De som har ytret at det er viktige for slike kvinners barn at deres mødre blir hentet sammen med dem tilbake til Norge, for det er barnets beste å være sammen med sin mor, vil muligens tviholde på narrativet sitt. Vi andre får fortsette å søke fakta, og fakta er etter all sannsynlighet at IS-kvinnene visste hvilken ond ideologi de sluttet seg til, og de visste om de grufulle handlingene som ble begått mot den ikke-muslimske lokalbefolkningen. De ville kalifatet, de ville ikke det gode.
Så får «de gode» partiene på Stortinget fortsette å gråte for IS-mødrene og ønske dem hjertelig velkomne tilbake til Norge. Vi andre håper de aldri lander på Gardermoen.
En internasjonal domstol i Irak er antakelig den beste instansen til å håndtere vår tids verste nazister.