HRS har tidligere omtalt undersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som tar for seg innvandrergruppers fattigdomsproblemer. I denne undersøkelsen har SSB også sett nærmere på barn i «økonomisk utsatte familier».
Økende barnefattigdom
Som kjent er det et økende antall barn som vokser opp i familier med lavinntekt. Denne såkalte barnefattigdommen har vært gjenstand for offentlig debatt i årevis, uten at resultatet har vært annet enn at andelen «fattige barn» har økt.
Vi husker alle lovnaden fra tidligere SV-leder Kristin Halvorsen:
– Vi skal fjerne fattigdom med et pennestrøk, det er bare et spørsmål om vilje, sa Halvorsen i 2005.
Så ble hun finansminister i den rødgrønne regjeringen. Da innså hun nok at det hadde lite med vilje å gjøre. Men hva det egentlig handler om, vil fortsatt ikke SV ta innover seg.
For det er barn med innvandrerbakgrunn som er i flertall, som igjen skyldes en ikke-vestlig innvandring som ikke er bærekraftig. Har en tatt denne erkjennelse til seg, bør en også ta konsekvensene av den.
«Alle» har problemer
SSB har undersøkt om det er sammenheng mellom opphopning av fattigdomsproblemer og antall barn i familien.
De kommer frem til at en generell trend er at jo flere barn, jo flere rapporterer om flere fattigdomsproblemer.
Hele 87 prosent av innvandrerne med barn rapporterer om økonomiske vansker eller boligproblemer. Når det gjelder innvandrere med barn som tilhører en husholdning med årlig lavinntekt er det hele 98 prosent (!) som rapporterer om slike problemer.
Med andre ord mener så og si alle innvandrerfamilier med barn og lavinntekt at de sliter med fattigdomsproblemer.
Somalierne skiller seg ut
SSB påpeker at innvandrere fra Somalia skiller seg klart ut. De har i snitt flest barn i alderen 0-19 år i husholdningen, og mener samtidig at de er mest utsatt for opphopning av vansker.
Men i tillegg skiller innvandrere fra Somalia seg ut med mange enslige forsørgere i denne gruppa, med hele 36 prosent.
Så man kan kanskje trygt si at mange somaliere har et noe spesielt forhold til islam, eller kanskje riktigere (men litt for «betent»?): mange er slett ikke enslige forsørgere. De jukser til seg fordeler i det norske velferdssamfunnet. Dette omtalte blant annet NRK i 2011, men så ble det stille. Hvorfor har ikke politikerne fulgt opp med utvalg, utredninger og undersøkelser?
Personer fra Somalia tilhører i snitt en husholdning med 3,1 barn, og de rapporterer gjennomsnittlig om 4,2 økonomiske vansker og boligproblemer, rapporterer SSB, mens vi i motsatt ende finner Bosnia-Hercegovina og Vietnam med gjennomsnittlig få barn og tilsvarende rapporterer de om mindre opphopning av problemer. Det er også en lav andel som er enslige forsørgere i disse gruppene, spesielt gjelder det innvandrere fra Bosnia-Hercegovina med 7 prosent enslige forsørgere. Se faksimile fra SSB:
Men til tross for at grupper, særlig somaliere, lider under fattigdomsproblemer, så fortsetter de altså å få mange barn – og de hadde i 2017 penger nok til å sende en halv milliard kroner til Somalia. Det var for øvrig en økning på 49 prosent fra 2016.
Nei, la oss tre nisselua godt nedover ørene. Kunnskap er noe herk, det kan forstyrre det gode liv.