Ifølge nyhetsbyrået Reuters har statsråd Céderik O i det franske digitaliseringsdepartementet bekreftet at Facebook vil utlevere både navn og ip-adresser til Facebookbrukere som sprer såkalt «hatprat» på internett.
Global lederrolle
At Facebook utleverer personlige data til franske myndigheter er ikke noe nytt, men tidligere har det vært knyttet spesifikt til å forhindre terror, voldelige handlinger og pedofili. Når Facebook tidligere har avstått fra å utlevere identifikasjonsdata for personer mistenkt for hatprat, var det under henvisning til at de ikke var tvunget til å gjøre det i henhold til amerikansk-franske juridiske avtaler. I tillegg var Facebook-ledelsen bekymret for at land uten uavhengige domstoler kunne misbruke slike data.
Men etter et nylig møte mellom Céderik O og Facebooks kommunikasjonsdirektør Nick Clegg ble altså partene enige om å utvide ordningen til å gjelde såkalt hatprat og fake news.
Beslutningen om at verdens største sosiale media skal utlevere slike identifikasjonsdata, omtales av statsråden som en «stor nyhet».
«This is huge news, it means that the judicial process will be able to run normally. It’s really very important, they’re only doing it for France,» sa Céderik O i et intervju.
Avtalen er kommet i stand etter det som omtales som «vellykkede» møter mellom den franske president Emanuelle Macron og Facebook-gründer og -sjef Mark Zuckerberg. Videre heter det at Macron og Zuckerberg vil ta en «global lederrolle i å forhindre spredning av hatprat og falske nyheter på nett».
Så da kan vi vel forvente at Facebook ikke bare kommer til «å gjøre det for Frankrike», men for de fleste land. Macron har nok også en idé om å få implementert slike utleveringsavtaler i EU/EØS-konvensjoner.
Hatprat likestilles med terror
Rådgiver Sonia Cisse hos advokatfirmaet Linklaters sier at dette er et sterkt signal når det gjelder regulering – og det første av sitt slag i verden, hvorpå hun påpeker følgende:
«Hatprat anses ikke lenger som en del av ytringfriheten, det er nå på samme nivå som terrorisme.»
Ved å ha fått facebook med på dette, sier Cisse at Frankrike har tatt en klar lederrolle for å regulere store sosiale medier og der andre sosiale plattformer kan måtte følge samme mal.
For øvrig har Facebook nektet å uttale seg om dette til Reuters.
Og det diskuteres også et ris bak speilet. Hvis Facebook, eller andre selskaper, ikke fjerner, eller ikke gjør nok for å forhindre, hatprat eller fake news, kan man bli ilagt en bot på opptil 4 prosent av selskapets globale inntekter.
En lignende lov ble innført i Tyskland i 2018, der sosiale medier har 24 timer på å fjerne «åpenbart ulovlig innhold» etter at de er blitt varslet om dette. Hvis ikke så skjer, kan det vanke en bot på opptil en halv milliard kroner. Med henvisning til Tyskland – og Sverige – har Amnesty Norge foreslått det samme for Norge.
Nylig ble Patrik Markström (52) dømt til en «villkorlig dom» (som i de fleste tilfeller er ensbetydende med bøter eller samfunnstjeneste, eller det vi kaller betinget dom) med dagsbøter på tilsammen 19.200 SEK samt 40.200 SEK i saksomkostninger som administrator på Facebook-gruppen «Stå upp för Sverige». Han ble kjent skyldig i ikke å ha fjernet det som hevdes å være åpenbar hat og hets mot folkegrupper. Tingretten kom til at samtlige av de anmeldte kommentarene «helt klart har överskridit gränserna för en saklig och kritisk diskussion och därmed utgjort hets mot folkgrupp» samt at «detta varit uppenbart». Markström vurderer nå om han skal anke saken inn til høyesterett, det er et spørsmål om penger.
«Den lille mann»
Åpenbart har ulike myndigheter begynt å interessere seg svært så mye for såkalt hatprat og fake news. Problemet er bare at de samme ikke klarer å finne gode definisjoner og avgrensninger på hva som faktisk er hatprat og tildels fake news.
Hat er som kjent en følelse, hvilket igjen forteller oss at vi vil reagere ulikt og oppfatte budskap forskjellig. Når en av pakistansk herkomst kaller meg «hvit potet» og jeg svarer med «pakkis» kan vi gjøre det i fred og forsonlighet, fordi vi kjenner hverandre. En utenforstående kan derimot oppfatte meg – som del av majoriteten – som fremmedfiendtlig eller rasistisk. Oss hvite poteter må bare finne oss i det, som den blendahvite regjeringen vår.
Eller må vi det? Dette er en del av problemet. «Den lille mann» i gata kan nå bli forfulgt og anmeldt for å si sin mening – på feil måte. I Norge forkastet Gulating lagmannsrett forkastet anken til Merete Hodne i saken mot Løgnaslaget, der Hodne ble fremstilt som en «nazi-frisør». Men en norsk kvinne (70) ble dømt for på Facebook å ha omtalt Sumaya Jirde Ali som «korrupt kakerlakk». Tingretten hevdet endog at Jirde Ali har et særlig vern mot grovt krenkende ytringer – som en «viktig talsperson for en minoritetsgruppe i Norge». De kunne like godt sagt det rett ut: hun har et særlig vern fordi hun er svart. For det er slik rasismen holder seg i live: det er per definisjon synd på svarte mennesker. Men det er det ikke. Mennesker skal ikke måles etter hudfarge, og det skal være likhet for loven.
Når «den lille mann» har fått et talerør i sosiale medier krever det selvsagt et selvstendig ansvar, men her må staten være svært forsiktig med oppdragerrollen. For «den lille mann» har ikke det staten har: en tilnærmet utømmelig pengesekk. Det er stor forskjell å få en smekk på fingrene, og slik sett kanskje korrigere atferd, enn å bli personlig konkurs – både moralsk og økonomisk. Sistnevnte kan få flere til å bli svært sinte – og det er akkurat det vi må unngå.
Fake news er så mangt
Så vet vi at også såkalt «fake news» ikke nødvendigvis er det samme for alle. I dag har for eksempel direktøren i Innovasjon Norge lagt seg paddeflat fordi de stuntet at Sommarøy i Troms hadde fristilt seg fra tid. Det ble en verdensnyhet. Men så var det ikke sant, det var bare et PR-stunt for å få flere turister til øya. Fungerte det? Åpenbart er det gode grunner til å tro det. Analyseselskapet Meltwater har estimert PR-stuntet til å være verdt 11,3 millioner amerikanske dollar.
Reiselivet ler nok godt (om ikke høyt), men «de redaktørstyrte mediene» er forbannet. De gikk på limpinnen igjen. Men tror noen at staten vil anmelde noen i denne saken? Hva vil Facebook gjøre?
Så har vi «nyheten» om at våren på Grønland er (et nytt) varsel om klimakrisen. Bildet viser slede og hunder som vasser i vann på isen – jorden går under! Nok et «bevis». Men nei, så er det bare slik det bruker å være på Grønland om våren. Blir noen anmeldt?
Nettopp «klimakrisen» har tatt helt av i mainstream media – og blant politikerne. Miljøaktivistene må jo le så tårene triller mens de traller avgårde til banken. Går man historisk til verks, og da snakker jeg ikke 10, 30 til 60 år, men hundrevis av år tilbake, så ser vi at klimaendringer alltid har vært på jorda.
På Grønland (pussig navn, forresten?) dyrket vikingene korn. I Norge har det vært avdekket gårdsbruk langt oppover fjellsider, for så å bli forlatt. Klimaendringer har gjort det mulig å dyrke mange ulike steder – en stund.
Nei da, jeg er ingen fornekter av menneskeskapte klimaendringer. Det ville jo vært pussig hvis ikke også vi setter våre fotavtrykk på jorda, men jeg er mildt sagt overrasket over det klimahysteriet som MSM skruppelløst driver frem. For ikke å snakke om hvordan det skremmer vettet av mange barn.
For tenk dere hvis vi hadde manet opp slike scenarioer om innvandring som klimakatastrofefolket driver med. Det hadde blitt ramaskrik. Vi husker jo Sverigedemokraternas (SD) valgvideo fra 2010, der en gammel kvinne med rullator blir sprunget forbi av niqabkledde kvinner (5 stykker?) med barnevogner, hastende gjennom en stor hall mot to nødbremser, hvorpå en kvinnestemme sier: «Den nittonde september kann du välja innvandringsbroms före pensjonsbroms. Rösta på Sverigedemokraterna!» SD ble filleristet for denne videoen, ikke minst av Skavlan – i 2018.
Så heller enn å advare om fake news burde vi forlange fakta og dokumentasjon.