Utenriksminister Ahmed Isse Awad er i disse dager i USA, staten Minnesota, som har den største somaliske diasporaen i statene. Til radiokanalen National Public Radio, forteller han at somaliere i USA har gitt betydelige økonomiske bidrag til Somalia, akkurat som i Norge, der privatpersoner eksempelvis sendte en halv milliard kroner til Somalia i 2017. Awad mener også at den somaliske diasporaen i USA har bidratt politisk til å utvikle Somalia. Som i Norge, som eksempelvis har «fostret» statsministeren i landet siden 2017. Da handler det om Hassan Ali Khaire (51) som kom til Vestre Slidre i Valdres som flyktning sent 80-tallet, og som har både norsk og somalisk statsborgerskap. Presidenten i Somalia, Mohamed Abdullahi Mohamed, har også dobbelt statsborgerskap, somalisk og amerikansk. Og til sammen tre norske statsborgere ble valgt inn i det somaliske parlamentet i 2013, og den ene var president for parlamentet frem til 2018, «trønderen» Mohamed Osman Jawari.
Utenriksminister Awad sier at terrorgruppen al-Shabab er svekket, økonomien går oppover og en fryktet sultkatastrofe er avblåst. Deretter faller disse ordene:
The country is now ready for its daughters and sons to get involved so that we sustain the progress that has been made.
Intervjueren spør: Hva har reaksjonen fra det somaliske samfunnet vært på budskapet hans?
They have welcomed it. The community was enthusiastic to hear the hopeful developments in Somalia. I guess they will make their decisions based on my advice but also on their own evaluation of the situation. … I wish that many Somalis come back to Somalia to contribute to the rebuilding of the country. So I thought I should pitch my message to the community, in this case in Minnesota, and to appeal to their involvement so that we can sustain the progress that was made.
Sønnen til utenriksministeren utdanner seg i USA. Awad sier at han også har oppfordret sitt avkom om å dra hjem til Somalia for å styrke landets fremdrift.
Barn født i Norge har det bedre i Somalia, sier mor
Fadumo Hassan (35), bosatt med familie på Vegårshei siden hun var åtte år gammel, deretter Romsås, er utdannet sykepleier i Norge og har reist tilbake til Somalia, Hargeisa, for nettopp å bygge landet.
Hun sier hun har hatt en god oppvekst i Norge, men for to år siden tok hun med de fem barna tilbake til Somaliland. Hassans ektemann Mohamed Ateie bor fortsatt i Oslo, der han jobber som tanntekniker. Når økonomien tillater det, er planen at han skal komme etter, slik at de sammen skal bidra til Somalilands fremtid.
– Mange somaliere tenker de vil flytte tilbake, men få velger å gjøre det.
Fadumo forklarer valget også slik: slippe å stå i spagaten mellom norsk og somalisk kultur:
Mannen min og jeg hadde faste jobber, og familien levde et godt liv på Romsås i Oslo. Men vi bestemte oss for å returnere etter at vi hadde vært her på sommerferie. Det var første gang jeg var hjemme siden vi flyktet. Da jeg så fattigdommen og utfordringene, skjønte jeg at jeg kunne gjøre en forskjell. Jeg ville bidra med kompetansen jeg har fra Norge.
Faduma Hassan innrømmer at kultur og religion var viktig i diskusjonen da familien tok avgjørelsen om å dra fra Norge.
– Både jeg og mannen min har opplevd barndommen og ungdommen i Norge – det har vært et kjempegodt liv, men likevel har begge følt en slags splittelse. Kløften mellom det norske og somaliske, både kulturen og religionen, det har vært tøft for oss begge – så vi tenkte at vi kunne spare barna for det. Samtidig så vi at barna kunne leve et roligere og på mange områder bedre liv her.
Norsksomaliere feirer 17. mai i Somalia. Ja, man kan nok reise hjem for godt og få et bra liv, og kulturelt et langt bedre liv faktisk.
Alle barna er altså født i Norge, men foreldrene har vurdert at det er bedre for dem å bo i Somalia. Dette burde asylaktivistene få med seg, de som protesterer høylytt når familier med barn som har bodd noen år i Norge får avslag og skal sendes hjem igjen: barn kan altså etableres i et for dem helt nytt land, akkurat som barn av norske diplomater kan det.
Hargeisa syder av handel og nyetableringer
Hargeisa var en by fullstendig i ruiner etter borgerkrigen. Byen og landsbyene i området var «teppelagt med miner. Veier, vannpumper og elektrisitet var ødelagt. Det fantes ingen banker og ikke et telefon-nett. I dag syder Hargeisa av handel og nyetableringer. Kontorbygg, villaer, moderne kjøpesentre og hoteller vitner om en by i rask utvikling».
Lobbyen på Man-Soor hotel i hovedstaden summer. Samtaler ved alle bord. Høylydte diskusjoner. Latter. Dette er møtested for somalisk diaspora “hjemme” på forretninger, for å besøke familie, eller for å se på muligheten til å re-etablere seg. Ahmed Barud Egeh har bodd 25 år i Norge. Nå bor han i Somalilands hovedstad og jobber for en ngo.
I Mogadishu feirer man jo 17. mai også. Og mang en somalier har klart å etablere seg med eiendommer og buisness i Somalia, til tross for at somaliere i Norge er den mest kostnadskrevende gruppen i henhold til Finansavisen/SSB. Når man i tillegg vet at foreldre tar barna med seg fra Norge til koranskoler i Somalia, må man samlet sett kunne trekke den fornuftige konklusjonen at tiden i Norge burde være historie i alle fall for enhver ikke-selvforsørgende somalier som heller ikke er verdimessig assimilert.
Kan Stortinget saklig sett være særlig uenig?