Den franske president Emmanuel Macron skal være bekymret for innvandringsdebatten i landet.
«Vi er nødt til å være årvåken med innvandringen. Den blir det store temaet i 2022,» skal han ha sagt til sine statsråder – med henvisning til presidentvalget om tre år.
Populariteten til Macron er raskt fallende i Frankrike, og det kan være at han endelig har skjønt at innvandringspolitikken er av sentral betydning. Det franske folk finner seg ikke i hans overbærende holdning i spørsmålet.
Kvotesystem
Den franske regjeringen har annonsert en innvandringsdebatt i nasjonalforsamlingen i september. I den forbindelse gikk innenriksminister Christophe Castaner i helga ut med følgende budskap:
«Et kvotesystem bør inngå i debatten om en ny modell for legal innvandring,« sa Castaner til Le Journal du Dimanche. Han la videre opp til at innvandrere i så fall vil bli valgt ut etter deres kvalifikasjoner og øvrige bakgrunn, og påpekte:
«Det er viktig at debatten ikke kun handler om antallet innvandrere, men også kvaliteten av deres integrering.»
Kvotesystemet er en gammel merkesak for den franske høyrefløy, og dermed også en tabubelagt idé for Macrons sentrumssøkende bakland. Men det er vel slik for den franske regjering som de fleste andre – «høyresiden», eller høyrepopulistene som gammelmediene gjerne kaller dem, har altså over tid hatt bedre løsninger i innvandringspolitikken – og tatt bedre vare på egen nasjon og egen befolkning.
Ikke asylsøkere
Innenriksminister Castaner la til, ifølge Le Figaro, at asylsøkere «på bakgrunn av våre internasjonale avtaler og min personlige etikk» ikke vil bli omfattet av noe kvotesystem, men fortsatt få sine saker behandlet enkeltvis.
Med andre ord er det langt på vei brød og sirkus til folket som Macron og hans følge legger opp til. Ett av Europas største migrasjonsproblemer er nettopp asylinstituttet, der folk tar seg inn i land og hevder seg berettiget til asyl. Det er dette som krever sin løsning, ikke minst i Frankrike der det er estimert at minst 330.000 innvandrere oppholder seg illegalt.
Castaner ville derimot ikke komme med noen detaljer om hvilke grupper av innvandrere kvotesystemet skal gjelde for. Det viktigste for Macron og hans statsråder synes i første omgang å få i gang – eller kanskje – få «kontroll» på debatten.
Problemet er retur
Kvotesystemet ble første gang foreslått i 2005 av daværende innenriksminister Nicolas Sarkozy (senere president), da som en metode for å koble innvandringen til behovet for arbeidskraft samt å velge ut de utenlandske studenter som Frankrike har mest bruk for.
En kilde i innenriksdepartementet opplyser til Le Figaro at et kvotesystem ikke hjelper stort på situasjonen her og nå.
«Problemet er ikke dem som kommer inn, men dem som skal ut. Hva gjør vi med alle de illegale innvandrerne som har hopet seg opp i Frankrike, og som opprinnelseslandene ikke vil ta tilbake?»
Det er en del av det reelle problemet, noe vi i Norge opplever på nytt i disse dager. Abbasi-familien i Trondheim har vært her illegalt i flere år, da mor har nektet å forlate, til tross for at saken deres er velprøvd og de har fått avslag. I helgen ble de forsøkt tvangsreturnert til Afghanistan, men mor ble (selvsagt) akutt syk på turen, men verre: Afghanistan nektet å ta dem imot.
Norge brukte i 2018 i underkant av 800 millioner kroner på bilateral bistand i Afghanistan. Når landet nekter å ta imot egne borgere, burde det settes makt bak kravene. Men det ville jo krevd politikere med ryggrad som ikke danset etter gammelmedienes propagandajournalistikk.