Nå er noen voksne er kommet på jobb i Fafo, eller rettere sagt: noen på Fafo har tatt til vettet.
Det tok jammen ikke lang tid før rapporten gikk fra «sannhet» til «omstridt».
Validitetsproblemer
Fafo melder på hjemmesiden at de vil gjennomgå rapporten på nytt med spørsmål om «menneskeraser», korrigere den og deretter publisere en ny versjon. Og den er allerede forsvunnet fra internett, hvilket i seg selv er synd, for da kunne andre benyttet rapporten i den foreliggende versjonen til å lære hvordan man ikke skal gjøre det.
Da vi omtalte rapporten samme dag som den ble publisert, 20. mai, var vår konklusjon at den har betydelige validitetsproblemer ved bruk av spørsmål av typen: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre», der de lurte respondentene:
Å fremsette en påstand som respondentene skal ta stilling til med et begrep som det er vitenskapelig uenighet om («menneskeraser»), er ikke et godt valg i en surveyundersøkelse. Bedre blir det selvsagt ikke av at de samme forskerne ikke gir begrepet autoritet og setter det i anførselstegn – utenom når de presenterer det for respondentene.
Bufetat-direktør kaller det «et forskningsmessig grep» – at begrepet brukes bevisst for finne ut hva folk legger i det. Men da burde jo dét vært spørsmålet (mener du at menneskeraser eksisterer og hva legger du i det?). Tilsnikelsen fra Fafo her er at de selv legitimerer og kobler menneskerase til smarthet, også uten å definere hva denne smartheten eventuelt skulle gå ut på. Er det IQ? At vi er dyktige til forskjellige ting avhengig av fortid og rammevilkår? At noen fordyper seg teoretisk, men har ti tommeltotter når det kommer til praktiske som å slå inn en spiker?
Dessuten er dette «rett og slett» i påstanden neppe ubevisst fra Fafos side. Det er av typen: la oss bare si det rett ut, dere.
Fafo legger med dette føringer for respondentenes svar. Det er ikke god forskning, om ikke enda verre: det kan være politisert forskning. Hadde jeg fortsatt jobbet som metoderådgiver ville rapportutkastet blitt returnert med følgende beskjed: Mangel på validitet. For det er høyst uklart hva de måler.
Mens gammelmediene, slik som NRK, og antirasister som leter med lys og lykt etter rasisme for å holde statens pengesekk åpen, nærmest euforisk fastslo at en av fire nordmenn er rasister (fordi 25 prosent av de spurte sa seg helt eller delvis enig i påstanden), var det ikke bare vi som rynket på nesen. Det samme gjorde Kjetil Rolness, med stort sett de samme reaksjoner som oss, og den vitenskapelige metodens «far», Ottar Hellevik, som mente at det «altfor ofte skjer at forskningsresultater som formidles i mediene gir et misvisende bilde av et saksforhold».
Nå har også Fafo innsett at dette ikke var god nok forskning.
Selvkritikk – nesten
Fafo skriver:
«Vi innser at dette spørsmålet ikke fungerer etter intensjonen, og det får konsekvenser for hvordan vi kan bruke svarene på spørsmålet. Fafo gjennomgår derfor rapporten og korrigerer der det omtalte spørsmålet benyttes. Når arbeidet er ferdigstilt, vil vi publisere en ny utgave av rapporten på våre nettsider.
Fafo har selv aldri tenkt dette spørsmålet brukt som et mål på rasisme i samfunnet. Debatten og medieoppslagene viser at dette ikke har kommet klart nok fram. Ved flere anledninger har vår forsker vært tydelig på at Fafo-rapporten ikke måler rasisme i Norge, blant annet i et intervju med NRK den 24. mai. Vi vil allikevel gjenta at Fafo-rapporten og undersøkelsen ikke er laget for å måle forekomsten av rasisme i det norske samfunn, men er en studie av nordmenns holdninger til likestilling, hatprat og virkemidlene i likestillingspolitikken.»
Det er riktig at Fafo-forsker, og leder for dette arbeidet, Guri Tyldum, etterhvert begynte å rygge, men alle som hørte henne på NRKs nyhetsmorgen 20. mai hørte ingen slike forbehold. Tvert om. Saken ble på NRK introdusert med at mange nordmenn mener at noen menneskeraser er smartere enn andre, viser en undersøkelse fra Fafo, hvorpå Tyldum sier:
– At det skulle være så høyt som en av fire som faktisk innrømmer å ha denne typen oppfatning i denne type undersøkelse, det hadde jeg ikke ventet. Det har vært en tendens til at folk avviser at det finnes i særlig grad rasisme og diskriminering i Norge, og jeg tror nok med en så høy utbredelse av en raseforståelse- og en negativ raseforståelse – viser at vi må ta mer på alvor de historiene som minoritetene forteller om med diskriminering.
Guri Tyldum sa noen dager etterpå til NRK at hun ville formulert spørsmålet annerledes hvis hun skulle gjort undersøkelsen på nytt.
– Jeg ville hatt ett spørsmål om rase og ett spørsmål om man kan rangere folkegrupper etter intelligens. Og jeg ville vært tydeligere i rapporten på at dette ikke er et mål på rasisme, sa Tyldum.
Det er vitterlig en kontrast til hennes holdninger dagen rapporten ble lansert.
Så Fafo har tatt litt selvkritikk, men selvkritikk burde også en rekke medier og såkalte antirasister ta. Det er faktisk lov å tenke selv.