Det er ikke så vanlig at jeg anmelder romaner. Jeg gjør det når den har relevans for innvandringens konsekvenser. I dette tilfellet har det i tillegg skjedd noe som provoserer meg: En av høyresidens svært få romanforfattere, har nemlig blitt nullet av Kulturrådet, og det innebærer at romanen hans ikke blir innkjøpt til Norges biblioteker, og dermed mister den masse lesere. Ikke bare det, men dette er det andre romanen fra forfatteren som blir nullet, ut fra standardavslaget at den er «uten litterære kvaliteter».
Det stemmer overhodet ikke! Kent Andersen er tekstforfatter gjennom over 20 år med en forrykende og intelligent penn få andre forunt. Kanskje ingen andre forunt. Derfor fikk han publisere flere noveller i A-magasinet, Vi Menn og flere andre magasiner allerede på 90-tallet. Nå har han levert sin andre roman, en krim, Skytsdjevelen. Skulle jeg kastet terningen, blir det 5 +.
En annerledes krim
«Skytsdjevelen» er ikke som andre krimromaner, og nettopp det er også et argument for at Kulturrådet burde tatt den inn på innkjøpsordningen sin:
For det første finnes det ingen kriminelle gåter, annet enn det som foregår i hodet på hovedpersonene og som driver dem fremover. Du vet fra første stund hvem moderen er, og hvem hans motstander er.
For det andre er romanen rensket for fordrukne detektiver, politimøter, og interne stridigheter i etaten, og de som håper på malende beskrivelser av bloddryppende tortur, blir nok heller skuffet.
For det tredje er «helten» noe helt nytt: En helt middels, skilt alenemor, som er for opptatt av hverdagsproblemer og selvforakt til å forstå hva hun vikler seg inn i. Og det blir bare større og større, og farligere og farligere for henne. Skytsdjevelen mangler nemlig ikke overraskelser. De står i kø!
Ironivarsel: Og for det fjerde bør forfatteren oppsøke psykolog, for hvordan kan en normal person dikte opp et slikt mareritt av en morder? Det er dette som gjør Skytsdjevelen så spesiell: Et persongalleri ulikt alt annet, og en sak som bare vokser og vokser i størrelse og omfang til den involverer folk på toppen av samfunnsmaskineriet. Det er helt hypnotisk. Og surrealistisk. Denne historien burde vært en film – før den ble en bok.
Forfatteren er en av høyresidens mest populære skribenter, med en penn som selv folk på venstresiden anerkjenner og frykter. Og det blir ikke mindre rart av at Kulturrådet kjøper all verdens møl, som ifølge bibliotekarer bare blir stående og støve ned, mens krimromaner er svært etterspurte.
Spørsmålet er naturligvis hvem som styrer dette Kulturrådet: Som alle andre kulturinstitusjoner har venstresiden overtatt det aller meste. Alternative stemmer er mer eller mindre borte, og der ligger problemet: Kulturrådet elsker å hyll mangfold og raushet – men neimen om de har raushet nok selv til å akseptere mangfold, og mangfoldet i denne sammenhengen er at Andersen både er FrP-er og skriver for Document.no. Shame on you? Den delen av mangfoldet er altså non grata, eller?
Som en film å lese
Andersen begår flere filmatiske grep, som leseren ikke oppfatter før du nærmer deg slutten: Det starter ganske rolig, og av og til kanskje litt tregt i begynnelsen, men kapitlene blir kortere og kortere og strekker seg over kortere og kortere tid. Dermed blir du sugd med og klarer ikke stoppe å lese – før det hele ender i et crescendo som virkelig svir seg fast i minnet.
Men det jeg fascineres mest ved Skytsdjevelen, er kvinnene og temaet, fordi det ligger mitt hjerte så nær: Handlingen dreier seg rundt et krisesenter, og Andersens beskrivelse av vold mot kvinner i nære relasjoner, og psykologien som ligger bak slike relasjoner, er veldig vonde, presise og skremmende. Altså bør både kvinner og menn lese den!
Det er faktisk så du kan sverge på at dette er skrevet av en kvinne med førstehåndserfaring – litt som romaner fra 70-tallet – men nei. Det er skrevet av en mann. Så om krimromaner ikke har litterære kvaliteter, har definitivt forfatteren det. Gud bedre som den mannen kan skrive. For en skamplett på Kulturrådet!
Skytsdjevelen er ikke bare en krim. Den er også en psykologisk studie og en advarsel på en gang. Med en kvinnelig hovedperson som har uendelig mer styrke enn hun forstår selv – og er ikke det litt typisk for oss kvinner? Det er også i seg selv en studie verd.
Vis kulturrådet fingeren og les mesterlige Kent Andersen! Han er en «alternativ» forfatter, en forfatter for vår tid. Gratulerer, Andersen. Mer enn godt levert!
Hør Kent Andersen lese innledningen av boken her.
Skytsdjevelen
FairForlag
388 s.
Kjøp boken her:
Foto: HRS, pluss illustrasjon