Både FrPs Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen avviser Regjeringens nye stortingsmeldingen om tros- og livssynssamfunn, og begge har gitt klar beskjed om at de vil stemme mot hvis det ikke blir gjort betydelige endringer.
Heller ikke FrPs Jon Engen-Helgheim vil støtte meldingen slik den foreligger nå.
Det er spesielt tre punkter som Engen-Helgheim er skuffet over:
- finansieringsordningen er for dårlig,
- stortingsvedtaket om koranskoler er ikke fulgt opp, og
- man kunne gått lengre når det gjelder utenlandsfinansieringen
Kostnadsøkning
Ett av poengene med meldingen var nettopp å få på plass en ny modell for finansiering, men det har ikke skjedd, mener Engen-Helgheim.
– Det eneste vi kan fastslå med sikkerhet er finansieringsmodellen vil føre til en kostnadsøkning på hundrevis av millioner kroner de nærmeste årene. Og alle disse pengene vil tilfalle tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Spesielt vil for eksempel muslimske trossamfunn nyte godt av dette, fordi de vokser så raskt samtidig med at Den norske kirke mister medlemmer, påpeker Engen-Helgheim til HRS.
Det hele forklares med at Den norske kirke (DNK), som mister flere og flere medlemmer, vil få kompensert inntektstapet med økt tilskudd per hode. Men siden det er grunnlovsfestet at alle tros- og livssynssamfunn skal behandles likt, innebærer det at tros- og livssynssamfunn utenfor DNK, som altså får flere og flere medlemmer, vil få mer og mer penger fra den norske stat.
– FrP mener dessuten at det ikke er en offentlige oppgave å finansiere tros- og livssynssamfunn, men at vi skal særbehandle DNK, folkekirka, fordi den har en spesiell og historisk rolle i vårt samfunn – og et helt annet ansvar, sier Engen-Helgheim, og legger til:
– Med den finansieringsmodellen som ligger til grunn i meldingen, vil altså det stikk motsatte skje.
Ikke godt nok
I slutten av mai i 2018 fattet Stortinget et vedtak der Regjeringen ble bedt om å «gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.» Dette vedtaket etterlyser Engen-Helgheim oppfølging av.
– Den gangen var svaret at vedtaket ville bli fulgt opp i arbeidet med ny lov for tros- og livssynssamfunn, men det er det ikke. Hele poenget med tilsynskravet, er behovet for et aktivt tilsyn. Nå dyttes det over til andre aktører, for eksempel politi og fylkesmann, der det heter at de skal reagere om noe er galt. Men det skulle da bare mangle. Slik har det jo vært hele tiden. Aktiv tilsyn skal forhindre at noe galt kan skje, så dette er det ikke levert på, fastslår han.
Videre påpeker Engen-Helgheim at heller ikke løsningen for finansiering fra utlandet av tros- og livssynssamfunn, er godt nok. Han mener at forslaget om regnskap- og rapporteringsplikt ikke løser utfordringene.
– FrP har siden 2011 tatt til ordet for at kun stater som praktiserer religionsfrihet, kan tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Det burde vært et minstekrav.
Engen-Helgheim mener det er nødvendig å gjøre flere endringer før han kan gi meldingen sin tilslutning.
Langt fra FrPs politikk
FrPs Morten Wold, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget og som er fagkomiteen til meldingen, tror den kan skape betydelig debatt.
– Uten at jeg har rukket lese hele meldingen, kan jeg allerede slå fast at det kommer til å bli livlig diskusjon rundt flere av deler av innholdet, sier Wold til HRS, og legger til:
– Mye av det som legges frem, er langt fra FrPs primærpolitikk. Jeg tror regjeringspartiene i familie- og kulturkomiteen må jobbe godt for å finne sammen i felles merknader som alle partiene kan leve med.
Oppgjør med den islamske ideologien
FrPs Christian Tybring-Gjedde sier til HRS at han reagerer sterkt på at den nye meldingen likestiller søndagsskoler med koranskoler.
– Det vitner om mangelfull kunnskap om hva en koranskole faktisk er, og selv om i koranskoler ikke nødvendigvis bryter norsk lov, så bør hensyn til barns integrering og tilpasning gå foran foreldrenes ønske om å indoktrinere barn i islam. Ingen barn har godt av å sitte timevis foran en «muslimsk lærd» å resitere og pugge koranen på arabisk. Islam er en lovreligion, og man finner i den vers og sitater som bryter med våre liberale frihetsverdier. I koranen kan man lese om muslimers overlegenhet, om hat mot homofile, hat mot jøder, og forskjellsbehandling av kvinner og menn. Islam er ikke en religion som baserer seg på forholdet mellom enkeltmennesket og Gud, det er en religion/ideologi basert på samfunnets kollektivitet. I islam finnes detaljer om hvordan hver enkelt har en plikt til å oppføre seg, hva som er tillatt og hva som er forbudt. Det er også detaljerte utlegninger om hvilken korporal straff ulike aktiviteter fører til. Dødsstraff er gjerne en av disse.
– Disse forholdene sier meldingen ingenting om. Det skyldes både uvitenhet, men kanskje først og fremst at man ikke tør å ta et helt nødvendig oppgjør med ideologien islam og dens anti-liberale og mørke krefter, mener Tybring-Gjedde.