Det har vakt berettiget oppsikt at Danmark har opplevd åtte bombeanslag i 2019. Justitsministeren blir bedt om å komme med en forklaring, for vi har sjeldent opplevd noe lignende.
De seneste to bombeanslagene – mot Skatteetaten og politistasjonen på Nørrebro – har det til felles at de er rettet mot statens institusjoner.
De er altså angrep på statens voldsmonopol og suverenitet.
Når justisministeren snart skal forklare oppskremte politikere hva som har skjedd, bør han nok nevne at anslag som denne typen ikke har mye til felles med ordinær kriminalitet. Det ligner heller en begynnende krig om makten i Danmark.
Hvem smeller bombene for?
Jeg kom til å tenke på Ernest Hemingways berømte roman om den spanske borgerkrig, Hvem ringer klokkerne for?, som rommer sentensen «Spør derfor ikke hvem klokkene ringer for. De ringer for deg». Hemingways hensikt var å advare mot fascismens utbredelse, for den kan ramme deg og dine.
Slik er det også med bombene. La deg ikke berolige av at de rammer andre eller av «de klokes» bortforklaringer, for snart kommer bombemennene etter deg.
Altså med mindre staten tar ansvar, men det gjør den sannsynligvis ikke.
Bombene braker lystig i Sverige
I Sverige har det i perioden januar-mai 2019 vært 93 tilfeller av bombe- eller granateksplosjoner (som rapporteret av The Local, 12. juni 2019). I 2018 ble det registrert 162 anslag, så alt tyder på at tallet blir høyere inneværende år.
I juni 2019 ble 250 leiligheter rasert av en bombe i Linköping – bare for å nevne ett av de mest spektakulære tilfellene. Bruken av eksplosiver har nå nådd et nivå som er enestående for et land som ikke er krig, bemerket en iakttaker.
Financial Times (12. juni, 2019) siterte en kriminolog fra universitetet i Malmø, som mener at fenomenet henger sammen med innvandringen, selv om det ikke er hele forklaringen.
Det er merkelig at disse krigslignende tilstandene i vårt naboland ikke har vakt større oppsikt i Danmark. Spesielt i lys av at vi kanskje er på vei mot liknende forhold.
Men det skyldes jo nok at den danske pressen og politiske klassen stadig beundrer Sverige som et multikulturelt forbilde. Så det er ikke mulig å informere den danske befolkningen om multikulturens konsekvenser. Dessuten har de travelt med å fortelle om de fryktelige tilstandene i USA.
(Oversatt fra dansk av Rita Karlsen)