En egen handlingsplan mot diskriminering og hat rettet mot muslimer blir en realitet. Dette kom frem på pressekonferanse kl 16 i dag. Det er knapt så man tror at dette er mulig. Men presset via mediene har vært betydelig fra «talsmenn- og kvinner», og ytterliggående parti, som SV. Og presset tiltok noe voldsomt etter at Philips Manshaus tok seg til Bærum-moskeen Al-Noor.
– Det trengs mer kraftfulle tiltak mot muslimfiendtlighet. Vi må sørge for at folk føler seg trygge på gata og trygge i moskeen. Derfor er jeg glad for å legge frem en handlingsplan mot diskriminering og hets av muslimer, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.
Regjeringen vil involvere frivillige, lag og foreninger i arbeidet med planen.
Dette må være et av de virkelig mest mørkleggende tiltakene i nyere norsk tid. Mørkleggende fordi det kan ikke være tvil om at med dette skal fokuset vris bort fra den religionen som desidert dreper flest mennesker, som i sine tekster er ekstremt hatefull og også dødelig overfor ikke-medlemmer av den islamske troen, som i sine tekster er langt mer aggressiv og hatefull enn noen annen religion, dokumentert blant annet av Tina Magaard, islam- og språkforsker ved Aarhus universitet. I tre år studerte Magaard ti religioners grunntekster. Magaard konkluderte med at det i koranen er «hundrevis av oppfordringer til kamp mot annerledes troende».
Magaard sa videre at «tekstene i islam adskiller seg klart fra de øvrige religioners tekster ved i høyere grad å oppfordre til vold og aggresjon overfor annerledes troende. Det finnes også direkte oppfordringer til terror. Dette har lenge vært et tabu i islamforskningen, men det er et faktum som man er nødt til å forholde seg til».
Under Muhammedkrisen i 2006 var Magaard en av de få islamforskere i Danmark som «talte mot konsensus blant danske islamforskere, som nesten samstemte hevdet at terror har ingenting eller svært lite med islams sentrale dogmer og hellige skrifter å gjøre».
Europeere har fått nok
Ti år senere, i 2016, var Magaard igjen på banen og påpekte hvor omfattende voldspassasjene i islams tekster er, og «hvor mye de kretser om en dem-og-oss-logikk, der vantro og frafalne karakteriseres som urene, råtne, kriminelle, hykleriske og farlige. Det var også påfallende i hvor stor grad disse tekster stilte krav til leseren om å bekjempe de vantro, både med ordet og med sverdet. I mange passasjer spiller Muhammed en sentral rolle som han som oppfordrer til bruk av vold, hva enten det dreier seg om steininger, halshugginger, krigshandlinger eller henrettelse av kritikere og diktere».
Og det er disse tekstene som fremmes av moskeer og bevegelser. Det er i disse tekstene man finner mengder av kvinnehat og jødehat. Det er disse tekstene og holdninger i sentrale miljø, også påpekt av Abid Raja (V), som barn får inn med morsmelken, ikke minst jødehatet, og som manifesterer seg i norske skoler der muslimer er godt representert antallsmessig.
Det er i disse tekstene en imam som Nehmat Ali Shah og hans mange like i Norge henter sitt hat mot Norge, ikke-muslimer og angivelige blasfemikere, et så sterk hat at han støtter drapsmenn som tar islams budskap i egne hender.
Overalt hvor islam slår seg ned blir det gnisninger og konflikt. Dette ser vi hver eneste dag. Dette er en angivelig religion som krever makt i sine omgivelser. Det har den gjort fra dag én. Den er pågående og aggressiv, og på den andre siden trekker man offerkortet i et eneste kjør. Islam krever tilretteleggelser på alle mulige måter for at den i sin vulgære og absurde form og uttrykk fritt kan utfolde seg på bekostning av det omgivende samfunnet.
Nettopp derfor vil over 50 prosent av europeere ikke ha noe mer islam, de vil ha mindre, og de mener islam ikke er kompatibel med frie, åpne demokrati.
Derfor reagerer europeere, ikke med hat mot enkeltindivid, men med skepsis og frykt for islams økende makt og hvordan dette kan ødelegge friheten mange tok for gitt etter at kirken seilte inn i en humanistisk tid. Derfor kunne YouGov i 2017 presentere et politisk jordskjelv av en måling fra åtte vestlige land, Norge inkludert. For Norges vedkommende sa 59 prosent at «det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet». Kun 13 prosent mente at islam generelt – altså ikke politisk islam/islamisme – er kompatibel med Norges verdier. På toppen av listen tronet finnene. 60 prosent mente det foreligger en fundamental konflikt, kun 8 prosent mente islam er kompatibel med Finlands verdier.
Mer enn 50 prosent vil ha stopp i innvandring fra islamdominerte land
I 2017 publiserte også The Royal Institute of International Affairs, underavdelingen Chatham House, en stor undersøkelse (10.000 respondenter i ti land – Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Polen, Spania, Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Østerrike). Instituttet ville vite hva europeeres holdninger er til innvandring av muslimer.
En majoritet på hele 56 prosent ønsket full stans av muslimsk innvandring. Mindretallet på 20 prosent mente det motsatte. (Som en saksopplysning: Selv er jeg ikke for full stans. Jeg mener at politiske dissidenter på demokratiets side og 100 prosent frihetsorienterte muslimer er velkommen.)
Så vi for øvrig noe krav om handlingsplaner mot hat mot kristne etter at presten Jaques Hamel ble strupeskåret i kirken sin i Normandie sommeren 2016? Nei. Har man noensinne sett krav om det samme etter det ene vanvittige terrorangrepet etter det andre fra Muhammeds rekker, som i Nice, London, Stockholm og Berlin? Nei. Hørte vi noe som lignet etter øksemannen på Kato Air-flyet? Drapet og drapsforsøkene på 17-trikken på Bislett i Oslo? Han som drepte fastlegen med kniv? Bussdrapene i Årdal? Knivangrepet på Kiwi-butikken i Møllergata i Oslo? Det som først ble karakterisert som terror på Grønland av PST (han med en hjemmelaget bombe)? Nei, nei og atter nei. Ingen krav fra noen om noen handlingsplan for å sikre borgerne.
Nå gliser der
Det vi ser er hele tiden en særbehandling av islam og en offergjøring av dens nidkjære tilhengere. Dagen i dag er således en gigantseier for Brorskapet, salafistene, jihadistene og alle dens like avskygninger i moskeer og bevegelser. De må juble alle sammen. Så nå avlyser vi all kritikk av den mest destruktive religionen verden noensinne har sett hva gjelder omfang av ødeleggelse og vanvidd. Det er vel dette de som gleder seg i dag ønsker?
Det vi trenger en handlingsplan om, er hvordan avdekke syke mennesker, typisk psykopater, som har avskåret enhver nærhet til et følelsesliv og som derfor kan finne på de mest vanvittige handlinger. Som å drepe. Å prøve å gi vanlige folk et stikk, en følelse av at det er noe galt med dem hvis de misliker islams fremvekst i Norge, er det siste vi trenger. Det er en særdeles lang vei fra å mislike totalitær og organisert ideologi til å hate (som det nå heter) mennesker, som dertil kan være ofre for denne ideologiens krav om total underkastelse av rigide og menneskefiendtlige dogmer.
Således går mine tanker i dag til alle de undertrykte jentene og kvinnene under islams fane, som vi ser daglig i gatene våre, markerte som overmennesker i forhold til ikke-muslimer («den beste nasjonen», som det heter), og markert som undermennesker i forhold til muslimske menn (skaper «fitna» – sosialt, seksuellt kaos – som det også heter, i henhold til islam).
Da er det også bare å minne om Kairoerklæringen til OIC, der alle FNs menneskerettigheter ble underlagt sharia. Alle. Dette mens vi venter på Regjeringens definisjon av «muslimhat».