Under folkevandringskrisen i 2015 åpnet entreprenør Bert Karlsson på kort tid tre nye asylmottak – til kommunens protester. Nå, fire år senere, er asylmottakene lagt ned og antakelig Karlssons pengekonto fylt opp. Tilbake står tomme bygninger og en kommune i krise. Kostnadene til sosialhjelp har eksplodert og arbeidsløsheten blant innvandrerne er skyhøy, melder Uppdrag granskning.
I kommunens siste økonomirapport beskriver kommunesjefen Claes Hultgren tilstanden:
«I Filipstad bor cirka 750 vuxna individer med ursprung i Syrien, Somalia, Eritrea, Afghanistan och Irak. […] I denna grupp är arbetslösheten och bidragsberoendet mycket högt, samtidigt som utbildningsnivåerna är mycket låga. Denna grupp riskerar att hamna i ett evigt utanförskap som redan nu belastar den kommunala ekonomin tungt.»
Hultgren forteller til Uppdrag granskning at mange av disse ikke har noen forutsetning for å komme inn på arbeidsmarkedet. Noen er for gamle, kanskje også analfabeter, mens andre har svært lite utdanning. Da må vi akseptere at blir en del mennesker som kommer til å ha et vedvarende behov for å bli offentlig forsørget, konkluderer han.
Uppdrag granskning har gjort noe som svært få medier tar seg tid til, de har sett på statistikk over befolkningsutviklingen i kommunen. Den viser at siden 2012 er det bare innvandrerbefolkningen (utenriksfødte) som har økt i kommunen, mens antallet svensker (innenriksfødte) går ned. I perioden 2012-2018 ble det 640 færre svensker, mens det ble 963 flere i innvandrerbefolkningen.
Bytter ut befolkningen
– Vi holder på å bytte ut befolkningen. Det kan man mene hva man vil om, det kommer an på hvordan man tenker. Men det er bare å konstatere av fakta at det er hva vi faktisk holder på med – og da må vi forholde oss til det, sier Jim Frölander, som er integreringsansvarlig i Filipstad kommune.
Det er nok ikke bare i Filipstad befolkningen byttes ut, det oppleves bare raskere i en liten kommune enn på nasjonalt nivå. I 2008 gjorde vi en lignende øvelse for Norges del, der vi spurte «Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?» Som vi kommenterte i sammendraget:
«Våre beregninger, basert på det vi oppfatter som urealistiske anslag fra SSB, viser likevel at innvandrere kan være i majoritet i Oslo senest i 2029, og i Norge senest i 2100. At innvandrere vil utgjøre en majoritet trenger ikke være et problem i seg selv, men spørsmålet er om dette er en styrt og ønsket utvikling.»
Og det er fortsatt det sentrale spørsmålet: Er det en styrt og ønsket utvikling? Vi må aldri glemme at det er i kommunene folk bor, da hjelper det lite at nasjonale politikere vil fremstå som hjelpende, hjertegode og humane – hvis de samtidig lukker øynene for dem som sitter igjen med problemene.
Hvem skal betale gildet?
Statistikken viser også at mange svensker i arbeidsfør alder, definert til 20-64 år, velger å flytte. Med andre ord mister kommunen de ressurssterke, de som via skatteseddelen drar inn inntekter til kommunen. Sammenhengen mellom innvandring og kostnader har alltid vært et tabuområde, og kommer til å bli det i lang tid fremover. I 2009 lanserte vi rapporten om innvandringens kostnader og velferdsstaten, men det var stort sett bare kjeft å få. Tenk å sette en prislapp på innvandre, det er uetisk, lød tilbakemeldingene. Og vi skjønner fra hvem.
Men det sier seg selv at nå ressursterke forlater og det blir stadig flere økonomisk hjelpetrengende, så går det ikke sammen, slik vi også dokumenterte i sysselsettingsrapporten fra 2012. Men det er bare at en kan dokumentere så mye en vil – det er til døve ører. Det politiske spillet, om det så er i Sverige eller Norge, går sin gang. Det ubehagelige skal liksom ikke eksistere – og i alle fall ikke gjøres noe med, utover å prøve å grave etter mer penger. Og her stiller oljesmurte Norge i en helt annen divisjon enn Sverige.
Uppdrag granskning tok også turen innom et kommunestyremøte. Her presenterer kommunesjefen en spareplan pålydende ca. 30 millioner kroner. Den sosialdemokratiske kommunalråd Per Gruvberger (S) har styrt i 16 år i Filipstad, og han krever nå at staten «tar sitt ansvar». Han vil ha mer penger og en nasjonal utjamning.
Og mer penger skal det visst bli. Sivilminister Ardalan Shekarabi (S) lover statlig støtte til Filipstad.
– Sverige har inga problem som vi inte kan lösa om vi hjälps åt, sier Shekarabi til Uppdrag granskning.
Shekarabi innrømmer også at det er behov for mer penger de kommende årene. Men hvordan dette skal finansieres, sies det ingenting om. Hvor skal pengene hentes fra?
Skal Sverige fortsette å skrive ned alderspensjonen? Øke skatter og avgifter? Suge enda mer ut av de ressursterke, slik at enda flere av dem flytter – og ikke bare ut av en krisepreget kommune, men ut av landet?
Uppdra granskning sendes 28. august kl. 20:00 i SVT1. Fra kl. 12:00 kan det sees på SVT Play.