Diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har, ifølge Klassekampen, anbefalt et politikerkurs i forbindelse med regjeringens varslede handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Kurset innebærer at «partiene på Stortinget får tilbud om en halv dag med opplæring om muslimfiendtlighet, stereotypier og fordommer om muslimer og diskriminering av muslimer. Dette for å sette politikere i stand til å være gode rollemodeller og opinionsdannere» (NTB-melding 19. august).
Ja, sett demokratiet til side. Som om Stortinget burde kurses i hvordan de skal omtale EU, vindmøller og annet, for å bryte ned deres angivelige fordommer. Problemet er vel heller tvert om: Toppolitikkens ekstreme vegring i forhold til overhodet å ta i islam.
Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsperson for FrP, barket sammen med Hanne Bjurstrøm i Dagsnytt 18 i går. Og det var nettopp Helgheim som ba Bjurstrøm om følgende:
– Det står (i utspillet til ombudet, vår merknad) også at vi politikere jevnlig må fremheve de positive bidragene til samfunnet fra islam. Kan du fortelle meg hva jeg jevnlig bør fremheve som politiker om de positive bidragene fra islam?
Skjermdump, NRK
Bjurstrøm begynte umiddelbart å snakke om alt annet. Som at «FN sier at norske politikere har en utfordring». Som at «Norge er blitt kritisert av FNs rasekomité for at vi ikke gjør nok i den offentlige debatten, og så peker de (FN, altså vår merknad) på politikere». Bjurstrøms forslag er således en respons for «å imøtekomme kritikk fra FN».
Ren løgn fra Bjurstrøm, og hun vet det
Dette høres jo tilforlatelig ut, men det er en ren løgn fra Bjurstrøms side, noe hun vet godt. Men ettersom NRKs programledere oftest er nedsnødde, eller totalt blanke, på både islam og angivelig FN, konfronteres ikke Bjurstrøm med denne visstnok FN-kritikken.
Det er nemlig ikke FN som har kritisert Norge, det er det Antirasistisk senter og deres ideologiske brødre i et vell av statsstøttede aktivistgrupper som har gjort. Og i denne såkalte skyggerapporten, betalt av skattebetalerne via Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, fremmes blant andre disse påstandene om den historiske bestselgeren Islam. Den 11. landeplage:
Boka fortegner islam, og forer frykten som igjen forer fordommer og hat. Narrativet er at gode muslimer er sekulære muslimer og at islam er en politisk ideologi mer enn en religion.
ARS-rapporten klarer selvsagt ikke faglig å argumentere for sitt ytterliggående og antiopplysende prosjekt, for selvsagt er gode muslimer de sekulære muslimene, og islam er en politisk ideologi mer enn en religion – hvis man går til tekstene og moskeene. ARS og dets like minner mer om en meningsgerilja med mål om angiveri og å hisse opp det samme hatet de selv hevder at de vil bekjempe.
-Jeg har snakket med moskeene
Det er i den samme stinkende suppa også Bjurstrøm, et statlig oppnevnt ombud, befinner seg i. Hun plaprer om forhold som hun åpenbart ikke vet noe særlig om. Derfor klarer hun å fremme at hun har «snakket med moskeer» (sic), som et bevis på hvor klok hun er i sin søken etter kunnskap om «muslimhat» og hvordan forebygge dette. «Snakket med moskeer», altså. Det betyr vel imamer og styremedlemmer, vil jeg anta, som jo absolutt er førstehåndskilde til ideologisk innsikt i moskeens indre liv.
Har snakket med moskeene, sier Bjurstrøm beroligende.
– Man skal få frem det positive ved innvandringen, fortsatte Bjurstrøm. – Vi må se mennesket, og ikke en religion.
Vi skal altså legge ned religionskritikk, som har vært en helt nødvendig forutsetning for fremveksten av et fritt og demokratisk Norge. Nei, takk, Bjurstrøm, vi legger ikke bort kritikk av den største ideologiske utfordringen i Norge siden nazismen og kommunismens herjinger, nemlig den formen for islam som er en totalitær ideologi, og dermed en ren og skjær landeplage. Og hvis Bjurstrøm fremdeles ikke har forstått hvor denne formen for islam trives særdeles godt, nemlig i moskeene, så får hun invitere oss i HRS på et kaffeslabberas, gjerne sammen med frihetsorienterte muslimer (hvis hun vet hvem de er, da).
Hva er de positive bidragene?
Så hva synes ombudet om «Det nye Norge», og det visstnok «positive ved innvandring»: hijab nær sagt overalt, pluss mobile klesfengsler og burkini? Hva synes hun om PSTs uttalelse om at vi har IS-sympatisører over hele Norge? At vi har over 200 moskeer, og at ingen av dem kan sies å ha tilført det norske demokratiet noen vitalitet, tvert om. Hva tenker hun om at moskéislam nesten dobler seg i omfang (medlemmer) hvert tiende år? Hva sier dette om potensielle dårlige kår for frihetsverdiene våre de kommende årene? Hva tenker hun om alle gjengene som har oppstått og som gjør ferdsel i det offentlige rommet i deler av våre storbyer til en «utfordring» for mang en borger, og da gjenger som ofte har sine røtter i den islamske stamme- og klankulturen? Hva tenker hun om at PST år inn og år ut forteller at det er fra ekstremislams rekker man først og fremst frykter nådeløs terror mot sakeløse borgere? Synes likestillingsombudet at islam har løftet likestillingen i landet vårt?
Dette for å nevne noe.
I skyggen av det mislykkede terrorangrepet i Bærum-moskeen overskygges den frie tanken og fornuften.
For nærmest enhver elev i barneskolen er det åpenbart at enkeltmennesker fra fjerne kulturer kan bidra positivt i Norge, også om de har røtter i den islamdominerte verden. Vi trenger ikke belæring om akkurat dette. Det er en kjensgjerning, akkurat som vi vet godt at det finnes gode nordmenn og nordmenn vi snur ryggen til, enten de befinner seg i lokalene til ARS eller på gutterommet der poden oppsker ekstreme internasjonale nettforum.
At en regjering dominert av Høyre og FrP ikke klarer å sette inn et ombud innen diskriminering og likestilling som ikke tilhører den selvpålagte blinde delen av Ap, er et underlig skue.